Vi vet at dagens skole har betydelige utfordringer. Rapporten bekrefter det mange har vært klar over lenge: Utfordringene ved Marker skole handler ikke om enkeltfeil, men om selve bygningsstrukturen. Den gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at omfattende rehabilitering vil løse de grunnleggende utfordringene med funksjonalitet, tilgjengelighet og drift.
Av: Kenneth Sirevåg, varaordfører Marker bygdeliste
Vi har stor respekt for de økonomiske bekymringene som er reist. Ingen av oss ønsker å sette kommunen i en vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig må vi stille oss et grunnleggende spørsmål:
Hvis ikke nå, når?
For oss handler denne saken ikke bare om bygg. Den handler om barn, familier og framtidstro.
Marker konkurrerer ikke bare om arbeidsplasser og næringsutvikling. Vi konkurrerer om å være et sted hvor folk ønsker å bo, etablere seg og oppdra barn. Da er skolen noe av det viktigste vi har.
Dersom kommunestrukturen endres i framtiden, er det viktigere enn noen gang at Marker har sterke lokale tilbud. En moderne skole gjør lokalsamfunnet mer robust, uavhengig av hvordan framtidens kommunegrenser ser ut. Vi ønsker ikke at våre barn skal bli taperne fordi vi var redde for å satse.
Men framtidstro alene bygger ikke en skole. Derfor må vi også snakke om økonomi.
Spørsmålet er ikke om 298 millioner er mye penger. Det er det. Spørsmålet er om Marker har råd til å la være.
Vi har hørt mye om hvor dyr den nye skolen er. Men vi snakker for lite om kostnaden ved å ikke bygge.
Når ingen kan fortelle hva rehabiliteringsalternativet faktisk koster, når nødvendige tiltak kan utløse nye tiltak, og når skolen fortsatt vil ha store utfordringer knyttet til drift, tilgjengelighet og funksjonalitet, er det langt fra sikkert at det det vil bli rimeligere enn å bygge nytt.
Vi vet langt mer om hva en ny skole vil koste enn vi vet om hva alternativet vil koste. Det er lett å få inntrykk av at rehabilitering er det rimelige alternativet. Men når omfang og kostnader fortsatt ikke kan fastsettes forsvarlig, vet vi i realiteten ikke om det stemmer. Vi kan ende opp med å bruke mange titalls millioner på midlertidige tiltak og likevel måtte bygge nytt senere. Det vil bli tøft økonomisk, det er ingen hemmelighet. Men det gjelder uavhengig av om vi bygger nytt eller tar sjansen på å vente å se hva retting av en svært lang liste med feil og mangler vil koste.
At beløpet er høyt, er det ikke det samme som at kommunen får en regning på 298 millioner i morgen. Investeringen skal finansieres over flere tiår, akkurat som andre generasjoner før oss har gjort med skolene, veiene og institusjonene vi bruker i dag. Vi må tenke langsiktig. En skole skal stå i 50, 60 eller 70 år. Vi er bekymret for at vi gjør en klassisk feil: at vi behandler en varig investering som et kortsiktig budsjettproblem. Vi må også være klar over at den prisen vi har fått til nå, den er det usannsynlig at vi kan få igjen. Markedet er på vår side. Det er ikke mange år siden beløpet var 650 millioner kroner. For et drøyt år siden var den 390 millioner kroner. Nå er prosjektkostnaden nede i 298 millioner kroner. Det er gjort en kjempejobb for å få beløpet ned på et nivå vi har sjanse til å leve med.
Marker sitter med verdier i Østfold Energi som administrasjonen anslår til 150-175 millioner kroner, i tillegg til mulige eiendomsverdier. Kommunen er altså ikke uten ressurser. Hvis kommunen låner hele beløpet for å finansiere ny skole, blir belastningen høy. Men dersom vi bruker deler av våre finansielle verdier til å redusere lånebehovet, kommer vi ned på et helt annet nivå. Da blir diskusjonen hva slags egenkapital vi er villige til å bruke for å sikre kommunens utvikling og handlefrihet.
En ny skole er det viktigste enkelttiltaket vi kan gjøre for å:
- beholde og tiltrekke barnefamilier,
- opprettholde boligverdier,
- gjøre kommunen attraktiv for ansatte,
- styrke grunnlaget for framtidige skatteinntekter.
Ingen flytter til en kommune på grunn av en aksjeportefølje. Folk flytter til en kommune fordi den har gode tjenester, gode oppvekstvilkår og tro på framtiden. Dersom vi mener alvor når vi sier at Marker skal være en kommune for barnefamilier, må vi også være villige til å investere i det som betyr mest for dem.
For spørsmålet er ikke bare hva skolen koster. Spørsmålet er også hva det vil koste Marker å vente.
Vi kan selvsagt velge å vente.
Men hver utsettelse innebærer også et valg.
Et valg om å overlate utfordringene til neste kommunestyre.
Et valg om å overlate problemet til neste generasjon.
Et valg om å fortsette i bygg vi allerede vet ikke møter framtidens behov.
Derfor mener vi tiden er inne for å gå videre med ny skole og samtidig sikre en ansvarlig finansiering.
En ny skole er ikke først og fremst en utgiftspost.
Den er en investering i lokalsamfunnet, i oppvekstvilkår og i framtiden til Marker.
For hovedspørsmålet er ikke om vi har råd til å bygge.
Spørsmålet er om vi har råd til å la være.