I møtet i Livsløpsutvalget 10.september uttalte Erik Bråthen og Christian Holmedal at det reelle tallet på ansatte i skoleadministrasjonen ikke var 9, men 5 årsverk gjennomsnittlig, og at de jobbet på tvers i oppvekst for å unngå silotenking.
Av: Tiril Røssum-Tokerud, leder FAU Tenor
Det er flott å jobbe på tvers, men da må også kostnaden fordeles på tvers, midler kan ikke tas fra skolebudsjettet når ressursene ikke tilfaller skole. Etter livsløpsutvalgsmøtet har kommunen v/fagansvarlig for lønn opplyst at det er tre ansatte i skoleadministrasjonen som jobber redusert, og at alle på lista er lønnet fra seksjon skole. Oppdaterte tall etter årets lønnsforhandlinger i Indre Østfold er også mottatt. Både Moss og Nordre Follo har gitt innsyn i tilsvarende tall:
Dette viser at Indre Østfold har mer enn 2,5 årsverk mer enn både Moss og Nordre Follo, selv om Indre Østfold har færrest grunnskoleelever og omtrent like mange skoler som de to andre. Det er særlig i lederleddet Indre Østfold utmerker seg med hele 3 årsverk mot Nordre Follos 0,25 og Moss sitt ene årsverk. Ved å kutte to lederstillinger i Indre Østfold kan man spare minst tilsvarende den forespeilede innsparingen ved å legge ned Tenor skole. Og selv med nedbemanning med to ledere vil man fremdeles ha langt mer enn de 5 årsverkene som var det reelle behovet Bråthen og Holmedal beskrev i Livsløpsutvalget. Dette burde vært ryddet opp i lenge før man vurderte ny skolestruktur! At dette ikke allerede har skjedd gjennom det såkalte omstillingsprogrammet viser tydelig at det ikke virker etter hensikten at den forvokste administrasjonen gjennomgår seg selv.
Ettersom skolestruktursaken er utløst av et vedtak om å kutte i skolebudsjettet, må det vises hvordan man mener det er til barnets beste å kutte hele skoler fremfor å kutte enkelte stillinger i administrasjon og ledelse når det gir samme besparelse, særlig når ledelsen selv beskriver at de har reelt behov for bare 5 av 9,6 årsverk! Også rektorleddet ute på de enkelte skolene må vurderes før man går så drastisk til verks som å vurdere skolenedleggelser. Det er praktisk mulig å dele rektorer mellom skoler, det har vært gjort tidligere og vil være langt mindre inngripende for barna enn at hele skoler nedlegges. Likevel synliggjøres ikke dette som et alternativ av kommunedirektøren. Når disse alternativene ikke utredes av administrasjonen forventer jeg at kommunestyret tar ansvar og bestiller utredningene politisk, særlig den delen av kommunestyret som sier de er opptatt av ansvarlige vedtak om skolestruktur.
Det beste ved å kutte på toppen i stedet for ute i tjenestene er at innsparingene ikke går direkte ut over skolebarna, man sikrer altså mer midler til elevrettet arbeid. Og godt er det. Pisa-undersøkelsen som nettopp er lagt fram, viser at det faglige nivået i matematikk, lesing og naturfag hos norske 10.klassinger er det dårligste i hele OECD-området. Å bli kåret til «Europas dummeste» er lite hyggelig. Staten har aldri bevilget mer skolepenger til kommunene, men det hjelper lite når politikere bruker dem på andre områder. Heldigvis finnes det lyspunkt i all elendigheten; Tenor skole gjør det klart bedre enn både kommune- og landssnittet i alle fag på nasjonale prøver. Hva tror politikerne skjer med resultatene hvis enda flere elever stappes inn i allerede fulle klasserom på Mysen skole, en skole som scorer langt under snittet i alle fag?
Et annet forhold som må avklares er hvorfor administrasjonen beregner klasseromskapasiteten så vidt forskjellig på skolene i Askim og Mysen. Klasserommene har 3 m2 forskjell, men elevantallet spriker med 5 elever per klasserom. Dette må selvfølgelig beregnes likt i hele kommunen, og hvilken beregning som er riktig må avklares før saken sendes på høring!
