For 25 år siden ble det knyttet spesielle bånd mellom Knut Erling Granaas og Ole Paus. Nylig møttes de igjen under Paus sin konsert i Mysen.
I 1987 spilte Knut Erling Granaas i «5000 ungdommer – En revy på liv og død». I en av rollene satt han i rullestol. Stykket var skrevet for Trygg Trafikk av Ole Paus.
5. september, bare tre måneder etter siste forestilling, var han selv utsatt for en trafikkulykke i Trøgstad som gjorde ham avhengig av rullestolen for resten av livet. En kamerat kjørte, og en annen kamerat var passasjer. De to slapp unna med lettere skader, mens 20-åringen Knut Erling ble livstruende skadet og mistet det ene benet i ulykken. Det andre benet var knust.
(Saken fortsetter under)
– Jeg mistet tre liter blod, og lå i respirator i fem døgn, forteller han.
Da han etter hvert ble flyttet til Sunnaas sykehus fikk Se og Hør tips om Knut Erlings historie og kontaktet Ole Paus, som kom på besøk en hel dag.
– Det var en skikkelig kul dag som gjorde at jeg glemte litt, selv om jeg nettopp hadde amputert. Det var stort at han kom og brydde seg om lille meg.
Han forteller at hver dag var en kamp for å komme tilbake til et så normalt liv som mulig, og at møtet med Paus var et avbrekk i kampen mot alt som var dumt og vondt.
– Jeg fikk anerkjennelse for det jeg hadde gjort. Det gjorde at jeg kunne se lettere på ting. Også var det jo kult å komme i Se og Hør, smiler han.
Knut Erling hadde ikke noe stort forhold til Paus fra før på den tiden, bortsett fra noen av låtene hans, men forteller at han har hørt mye på musikken hans opp gjennom årene.
– Jeg har fulgt med på «Hver gang vi møtes» nå, og han fremstår som enda større etter det. Han er en herlig låtskriver, og er seg selv, forteller Knut Erling.
(Saken fortsetter under)
Hjertelig gjensyn
Han bestemte seg med en gang for å gå på konsert da han hørte at Paus skulle komme til Mysen den 6. mars. Etter konserten møttes de to igjen etter alle disse årene. Det ble et hyggelig gjensyn med mye mimring.
ANNONSE
– Så hyggelig! Du er deg selv lik, sa Paus, som umiddelbart kjente ham igjen.
Han forteller at han husker det sterke møtet godt, og kaller Knut Erling en modig mann.
– Det at du tok deg tid til å komme, betydde mye for meg. Jeg hører mye på «Ikke gjør som mora di sier», som jeg fikk av deg den gangen, sier Knut.
Han forteller til Paus at da han kom hjem fra Sunnaas etter 6,5 måneder, hadde han bestemt seg for å ikke gå en meter.
– Det holdt i fire timer, ler han.
Knut Erling var storfornøyd med både konserten og gjensynet.
– Det var kult å møte ham igjen, og han var slik jeg husket ham. Jeg så at han kikket på meg fra scenen, og jeg tror han var åpenhjertig om at han kjente meg igjen, sier han fornøyd.
De ser ikke bort fra at de avtaler å ta en kopp kaffe sammen om ikke så lenge.
(Saken fortsetter under)
Ikke bitter
Allerede et par uker etter at Knut Erling kom hjem fra Sunnaas ble stykket satt opp igjen i Trøgstad. Denne gang var ikke rollen i rullestolen lenger bare skuespill.
Det var Knut Erling sin nye virkelighet. Etter forestillingen holdt han sitt første foredrag som trafikkskadet.
– Det var en spesiell dag, og det var ikke mange tørre øyne i salen, husker han.
Han forteller at han ikke er bitter.
– Jeg har slått meg til ro med det. Det er klart det har vært mange tanker om hva som hadde skjedd om jeg hadde kjørt eller om vi hadde tatt andre veier, men slikt blir man jo sprø av å tenke på. Det gikk som det gikk, og da får man gjøre det beste ut av det.
Etter ulykken har han blant annet jobbet 14 år i Trygg Trafikk. Der har han jobbet med forebyggende kampanjer som «Ikke tøft å være død» og holdt en rekke foredrag.– Jeg føler at jeg forebygger ved å stå fram, og håper at arbeidet mitt har bidratt til å forhindre noen i å havne i samme situasjon som meg, sier han.
45-åringen bor i dag i Trømborg og jobber hos Innovi i Mysen. Nå håper han på en ny prat med Ole Paus – denne gang under fire øyne.
ANNONSE
