Ukens Bloom er en liten pause i uken – en tekst om det indre livet, stemme, nærvær og det å være menneske midt i hverdagen.
Tema: Kvinne, romantikk, hverdag
Det er noe mange menn undres over, men sjelden får et klart svar på.
Hva er det som gjør at en kvinne blir mykere? Mer leken? Mer åpen?
Ofte tror man det handler om lyst. Eller om kjemi. Eller om å gjøre mer.
Men for mange kvinner handler det om noe helt grunnleggende – noe langt enklere:
emosjonell tilknytning og tilhørighet.
Når jeg føler meg emosjonelt møtt, skjer det noe i kroppen min.
Jeg slutter å beskytte meg.
Jeg slipper kontrollen litt.
Jeg blir leken når jeg slipper å være på vakt.
Det er ikke noe jeg bestemmer meg for. Det skjer av seg selv.
Når jeg ikke må lese stemninger, forsvare grenser eller holde oversikt, får jeg tilgang til en annen side av meg selv.
Den som er impulsiv. Barnlig. Nysgjerrig. Sanselig.
Og ja – vakker.
Jeg blir vakker fordi jeg er uanstrengt.
Det er ikke fordi jeg prøver å være noe.
Når en kvinne føler seg trygg over tid, skjer det noe stille.
Hun slutter å lese rommet.
Slutter å justere seg.
Slutter å holde oversikt for alt og alle.
Hun trenger ikke beskytte grensene sine hele tiden, fordi de blir respektert uten at hun må si dem høyt.
Da kommer noe annet frem.
Den barnlige siden. Den impulsive. Den nysgjerrige.
Den som ler litt høyere, tar initiativ, tuller, danser på kjøkkenet.
Ikke fordi hun prøver å være noe, men fordi hun endelig får være.
Dette er ikke en rolle.
Det er hennes ekte personlighet.
Hun viser hele seg. Hun finner flyt. Glede.
Emosjonell tilknytning betyr ikke nødvendigvis lange samtaler eller store ord.
Noen ganger er det en hånd rundt hofta. Et kyss i forbifarten.
At irritasjon byttes ut med ømhet.
Små handlinger som sier:
Jeg ser deg.
Jeg er her.
Du er trygg.
En sterk mann er den som tåler kvinnens tempo.
Som tilbyr ro, forutsigbarhet og emosjonell tilgjengelighet – uten krav.
Når det rommet finnes, skjer det noe.
Kvinnen åpner seg ikke fordi hun må.
Men fordi hun vil.
Dette er kanskje det menn undres over.
Og kanskje er det dette kvinner ofte mangler språk for.
At emosjonell tilknytning ikke er svakhet.
Men forutsetningen for alt det levende som kan vokse frem etterpå.
Ikke som en prestasjon.
Men som et ekte uttrykk for hvem hun er,
når hun kjenner seg trygg nok til å slippe seg selv fri.
For mange foreldre forsvinner kjæresterollen litt i årene som går.
Ansvar tar plass. Rutiner overtar.
Men kanskje veien tilbake ikke er dramatisk.
Kanskje den starter i det enkle.
Å bli valgt igjen.
Helt konkret.
Midt i hverdagen.
Igjen og igjen.
Hilsen fra Catcha Bloom
ANNONSE
ANNONSE