Det store togeventyret

Leserinnlegg
5 min lesing

Det var en gang en pendler fra Askim. Han hadde ingen store forventninger til livet som togpendler. Han ønsket seg verken gull, grønne skoger eller tre ønsker fra en ånd. Han ville egentlig bare komme seg på jobb om morgenen og hjem igjen til rimelig tid.

Men så enkelt skulle det ikke være.

Av: Ronny Aukrust

En tidlig novembermorgen kjører han inn på parkeringsplassen ved Askim stasjon. Det er uvanlig god plass. Hvor har alle blitt av? Har de tatt hjemmekontor, eller har de rett og slett gitt opp toget og begynt å kjøre bil?

Han tar fram telefonen og åpner Vy-appen. Det har etter hvert blitt en fast morgenrutine, omtrent som å sjekke været. Forskjellen er at værmeldingen gjerne er litt mer pålitelig.

Går 06.36-toget i dag? Eller 07.40? Kanskje, kanskje ikke, og de aller fleste dager ikke. Noen avganger forsvinner med så kort varsel at man knapt rekker å legge en alternativ plan.Og planer er hvertfall ikke vits å spikre kvelden før, for ruteplanleggeren til Vy jobber tydeligvis nattevakt han.

For nede på stasjonen tidlig en morgen står det ikke lenger noen tog pent på rad.

Det har vært litt av et eventyr de siste tre månedene. Først var det problemene rundt Oslo S. Så kom lokførerstreiken, som egentlig skulle ramme Østre linje i begrenset grad, men som likevel førte til en rekke innstillinger. Og nå er vi inne i neste kapittel, med mangel på togsett etter brannen på Lillestrøm.

Han forstår selvfølgelig at sikkerheten må komme først. Ingen ønsker å oppleve at det brenner under beina på dem under togturen. Men han begynner å lure på hvorfor det som skulle være ekstraordinære problemer, stadig oppleves som normalen.

Vy har varslet at 17.00-toget fra Oslo S og returen er innstilt, og at enkelte avganger skal ha færre vogner. Likevel opplever pendlerne at også flere andre morgen- og ettermiddagsavganger forsvinner, nesten daglig.

Han ser bortover den glisne parkeringsplassen igjen.

Kanskje han også skal begynne å kjøre til Ski? Eller helt inn til Oslo? Fra Askim koster månedskortet med videre reise i Oslo 2 775 kroner. Fra Ski er prisen 1 235 kroner, og fra Rosenholm bare 495 kroner. Og fra disse stasjonene kan han velge mellom langt flere avganger, og han må uansett kjøre bil til stasjonen ettersom buss er et fremmedord her i byen.

Han rister litt på hodet. Det er altså både dyrere og mer usikkert å gjøre det man ønsker at flere skal gjøre, nemlig å reise kollektivt fra Indre Østfold.

Han tenker på alle årene med diskusjoner om Østre linje. Om løfter, forventninger og frustrasjoner. Riktignok var tilbudet relativt stabilt i fjor, og det synes han vi skal være ærlige om. Men følelsen av å bli nedprioritert har fulgt pendlerne i mange år.

Så leser han innlegget til Jon Einar Aandal fra FrP Indre Østfold i Smaalenene. Aandal spør om vi noen gang vil få se en bane i rute på Østre linje. Pendleren er enig med Aandal i at dagens situasjon er uakseptabel. Og utfordringen tar han gjerne på alvor, for dette fortjener oppmerksomhet, uavhengig av partifarge.

Men han mener også at ledelsen i Vy og Bane NOR nå må komme ut av kontorene og forklare hva de faktisk gjør. Hvilke tiltak settes inn for å unngå de ekstra innstillingene? Hvor lenge skal dette vare? Hvorfor klarer man ikke å gi pendlerne mer forutsigbar informasjon?

Og når folk har betalt flere tusen kroner for et månedskort, burde det være rimelig å diskutere kompensasjon når tilbudet blir så kraftig redusert.Heldigvis er det noe Entur jobber med å få på plass etter vedtak i Stortinget.

For pendleren på Askim stasjon trenger verken flere beklagelser eller enda et kapittel med bortforklaringer.

Han trenger et tog han kan stole på.

Og i motsetning til i eventyrene burde det ikke være nødvendig å tro på mirakler for at toget skal gå i rute.

Del denne artikkelen