Hvor går du når livet blir for vanskelig? Når ensomheten tar overhånd, når angsten gjør det vanskelig å møte andre mennesker, eller når du trenger et sted hvor du kan være deg selv uten å måtte forklare hvorfor du strever?
For mange av oss har svaret vært Mestringshuset.
(Leserinnlegg fra brukerne av Mestringshuset i Indre Østfold)
Nå ønsker Indre Østfold kommune å stenge dette tilbudet. For kommunen kan det være en post i budsjettet. For oss handler det om noe langt større. Det handler om trygghet, tilhørighet, menneskeverd og muligheten til å mestre livet.
Et sted å høre til – ikke bare et sted å være
Mestringshuset er ikke bare et aktivitetstilbud eller et lokale hvor mennesker møtes. Det er et sted hvor vi blir sett, møtt og akseptert for dem vi er.
Her trenger vi ikke prestere. Vi trenger ikke ha en god dag. Vi trenger ikke skjule at livet kan være vanskelig.
Noen av oss lever med psykiske helseutfordringer, andre har erfaringer med rus, utenforskap, kriminalitet eller langvarig isolasjon. Noen har mistet kontakten med arbeidslivet, venner eller familie. Andre forsøker å bygge opp livet sitt igjen etter år med motgang.
For mennesker som allerede står utenfor store deler av samfunnet, er det ikke nødvendigvis enkelt å oppsøke nye arenaer. Det krever trygghet, tillit og relasjoner som ofte tar lang tid å bygge opp.
Det er nettopp dette Mestringshuset har bidratt til.
For noen kan det å komme seg ut av døren og møte opp være dagens største seier. For andre betyr det å ha noen å spise sammen med, noen å snakke med eller noen som legger merke til at man ikke har vært der på en stund.
Det som kan virke lite for andre, kan bety alt for den enkelte.
For oss som en brukergruppe av Mestringshuset har det alt å si å bli møtt av den ansvarlige på huset, sykepleier Janine Eggan som har spisskompetanse på rus og psykisk helse. Hun ser oss, har tid til oss, hjelper oss, forebygger kriser, reduserer kriser og er et viktig kompass for oss. Hun er tydelig, løsningsorientert og positiv innstilt når vi prater om utfordringer og gleder. Vi trenger mer av det, ikke mindre.
Hva skjer når tryggheten forsvinner?
Psykisk helse handler ikke bare om behandling, medisiner og samtaler på et kontor. Det handler også om å ha en meningsfull hverdag, oppleve mestring, være en del av et fellesskap og kjenne at man har en verdi.
Når et etablert tilbud som Mestringshuset forsvinner, forsvinner ikke behovene til menneskene som bruker det.
Ensomheten blir ikke mindre fordi kommunen må spare penger. Angsten forsvinner ikke fordi et budsjett skal gå opp. Og mennesker som har brukt lang tid på å bygge tillit og trygghet, kan ikke uten videre flyttes til et annet tilbud og forventes å fortsette der de slapp.
For noen kan konsekvensen bli at de trekker seg tilbake. At døgnrytmen forsvinner. At isolasjonen øker. At motivasjonen til å ta vare på egen helse svekkes.
For andre kan tapet av en trygg arena øke risikoen for tilbakefall til rus, psykisk forverring eller behov for mer omfattende hjelp.
Dette er ikke en påstand om at alle vil få det verre. Men det er en reell risiko som kommunen må ta med i vurderingen.
Det er lett å stenge en dør. Det kan være langt vanskeligere å få mennesker til å åpne sin egen igjen.
Når forebygging blir en salderingspost
Indre Østfold kommune står, som mange andre kommuner, overfor krevende økonomiske prioriteringer. Vi forstår at det må gjøres valg.
Men vi stiller spørsmål ved om nedleggelsen av Mestringshuset faktisk vil gi den besparelsen kommunen ønsker.
Lavterskeltilbud, sosial støtte og meningsfulle aktiviteter er viktige deler av forebyggende psykisk helsearbeid. De kan bidra til at mennesker opprettholder funksjon, mestrer hverdagen og får støtte før problemene blir mer alvorlige.
Dersom mennesker som i dag benytter Mestringshuset, senere får behov for tettere oppfølging fra kommunale psykiske helsetjenester, FACT, fastlege, NAV eller spesialisthelsetjenesten, kan utgiftene dukke opp andre steder.
En nedleggelse kan dermed redusere kostnadene på ett budsjettområde, samtidig som belastningen øker på andre.
Har kommunen vurdert denne risikoen? Har den undersøkt hva det vil koste å erstatte funksjonene Mestringshuset ivaretar i dag?
Og hva med kostnadene som ikke kan måles i kroner? Tap av livskvalitet, sosial tilhørighet, selvstendighet og opplevelsen av å være en del av samfunnet?
Hva er egentlig den økonomiske gevinsten dersom mennesker som tidligere mestret hverdagen med begrenset støtte, får behov for langt mer omfattende tjenester?
Et tilbud som også andre tjenester er avhengige av
Betydningen av Mestringshuset beskrives ikke bare av oss som bruker tilbudet.
Både Kirkens Bymisjon, Kriminalomsorgen og øvrige kommunale samarbeidspartnere har gjennom sine støtteskriv fremhevet verdien av Mestringshuset og samarbeidet rundt mennesker i sårbare livssituasjoner. Disse støtteskrivene har blitt lagt ved en rapport som har blitt utarbeidet av driftsansvarlig for Mestringshuset, sykepleier Janine Eggan. Denne omfattende rapporten har blitt levert til ansvarlige i kommunen for å synliggjøre viktigheten av huset.
Dette er fagmiljøer som arbeider tett på mennesker med sammensatte utfordringer, og som vet hvor krevende det kan være å skape stabilitet, tillit og varig endring.
Mestringshuset fungerer som en arena hvor mennesker kan oppleve fellesskap, aktivitet og sosial mestring utenfor det tradisjonelle behandlingsapparatet.
For personer som skal tilbake til samfunnet etter soning, kan slike arenaer ha særlig betydning. Overgangen fra fengsel til frihet innebærer ofte utfordringer knyttet til nettverk, aktivitet, struktur og tilhørighet.
For personer med alvorlige psykiske helseutfordringer kan et tilgjengelig og trygt møtested være et viktig supplement til oppfølging fra helsetjenestene.
Når flere samarbeidspartnere peker på betydningen av det samme tilbudet, bør erfaringene deres være en del av beslutningsgrunnlaget.
Hva med kommunens ansvar for de mest sårbare?
Kommunen har et lovfestet ansvar for å arbeide helsefremmende og forebyggende, og for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Helse- og omsorgstjenesteloven fremhever blant annet sosial trygghet, forebygging og muligheten til å leve en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.
Kommunens samfunnsplan legger også vekt på inkludering, mestring, forebygging og sosial bærekraft.
Dette er viktige mål. Men de må også få betydning for menneskene som har størst behov for dem.
Vi ønsker derfor å vite hvilke konkrete alternativer som er planlagt, hvordan brukerne skal involveres, og hvordan kommunen skal sikre at mennesker som allerede står i fare for utenforskap, ikke faller enda lenger utenfor.
Vi er mennesker, ikke budsjettposter
Det er lett å snakke om omstilling, effektivisering og økonomiske prioriteringer når man sitter med et regneark foran seg.
Det er vanskeligere når man sitter overfor et menneske som endelig har funnet et sted å høre til.
Et menneske som etter lang tid med isolasjon har begynt å møte andre igjen. Som har fått tilbake litt tro på seg selv. Som har funnet en grunn til å stå opp om morgenen.
Mestring skjer sjelden over natten. Den bygges gjennom små skritt, trygge relasjoner og gjentatte erfaringer med å lykkes.
For oss er ikke Mestringshuset en luksus. Det er en viktig del av hverdagen vår.
Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber om at våre erfaringer, våre behov og konsekvensene for livene våre blir tatt på alvor.
Vi ber også om at kommunen ser hele regnestykket, ikke bare utgiften ved å holde dørene åpne.
For når et forebyggende tilbud forsvinner, kan regningen bli langt større enn den summen man i utgangspunktet ønsket å spare.
Og mens kommunen vurderer tall, rammer og budsjetter, sitter vi igjen med et spørsmål som foreløpig ikke har fått noe tydelig svar: Når Mestringshuset stenger – hvor skal vi gå da?
Fakta om Mestringshuset:
- Kommunal lavterskel tjeneste som er til for hele Indre Østfold sine innbyggere.
- Tett samarbeid med andre kommunale tjenester (psykisk helse, RPH, miljøarbeidertjenesten, ruskonsulenter, m.f.), Kirkens Bymisjon, kriminalomsorg, DPS, TSB, fastleger, frivilligsentral i Mysen
- Tilbud: lavterskel møteplass, individuelle samtaler, gruppetilbud, kortvarig hjelp gjennom offentlig system, NADA øreakupunktur, miljøarbeid, muligheter for gratis mat/kaffe, tilgang til vaskemaskin/tørketrommel med mer.
