Nevøen vår er på besøk – Iver på 8! Det er første gang han er med onkel og tante på seiltur. Tidligere har vi seilt så langt hjemmefra at det ikke har vært mulig, men nå er vi rett i nabolaget.
Det er lørdag etter middag, og vi seiler fra Flagghytta ned til Strømsfoss, gjennom Strømselva, for å se hva slags eventyr som venter.
Seilet går opp, raskere enn noen gang før. Men like fort ned igjen.. Skal love Iver er ivrig i tjenesten! Nå øver han på manøvre så fort han får en seilkommando.
Tante minner Iver på å passe seg for bommen. Han døper den til en bombe, og fra nå av følger Iver nøye med, sånn i tilfelle. Vinden kommer bakfra, og stemningen er todelt – både trygg og litt skummel.
Vi seiler inn i Strømselva, rett inn i kulissene av en eventyrskog. Skikkelig fint! Iver tilbyr seg å holde kameraet, men onkel svarer at vi allerede har mista ett kamera på turen.. Og hvis junior faller i vannet, får han kjeft av mamma. Det vil Iver helst unngå!
Her inne er det nesten helt stille. Bare lyden av vannet og seilet som fylles av vind. Onkel P bryter roen «Nå må vi straks jibbe». Iver vet hva det betyr. Seilet kommer til å slå over til den andre sida. Han er klar.
Så skjer det. Seilet slår over. Et kort øyeblikk med spenning – men det går bra altså. Båten kommer seg gjennom det trange Kjerringskrevet uten å krasje – ja, det heter faktisk det! Langs bredden får Iver øye på et rødt hus helt nede ved vannet. Han tenker på hvordan det måtte være å bo der. Kanskje det er Sven som bor der. Han som bor i bekken, og som har pleid å være familiens faste fantasifigur.
Plutselig blir det mer leven igjen. Tau som ikke ligger som de skal, og en krok som har løsnet. Tante spøker med om de trenger en seilmaker. Men nå er det ikke langt ingen til havna, hvor de kan feire at livets første seiltur gikk bedre enn det både foreldre, tante/onkel og til og med hovedpersonen selv, hadde trodd. Når mørket faller på over havnebassenget, tas twistposen fram og kortene stokkes. Nå er det lørdagskos under dekk som gjelder. Og lastebilmagasiner..! Før det hele avrundes med en herlig ramse av lovord om seilbåter – skikkelig sjørøver-gullkorn fra barnemunn.
«KYKKELI KY!» Sensommerdagen vekkes til live av lystig hanegal utover den blikkstille kaia i Strømsfoss. Vekkerklokka heter Iver og er slettes ingen hane, men en stolt åtteåring som akkurat har bygget sjøbein, og attpåtil er Haldenkanalens beste vekkerklokke.
Eller vent «Klokka er jo bare 05?!», kommer det gryntende fra en morrastrøtt onkel som har mest lyst til å skru av hele vekkerklokka..
Men morgenen har kommet for å bli, og nå dekkes frokostbordet med kakao og andre godsaker. Det skal feires at kræsjkurset i seiling er elegant bestått ✔️