Vi ser oss nødt til å kommentere flere av påstandene som fremsettes av Marker Senterparti. Debatt er viktig, men den blir ikke bedre av at det skapes et inntrykk av at kommunen står overfor et valg mellom å selge aksjer eller å gjøre ingenting. Virkeligheten er betydelig mer komplisert enn som så.
Av: Marker Bygdeliste
Dette er ikke en debatt om ønske om kommunesammenslåing – det ønsker vi ikke, men sannsynligvis bestemmer vi det dessverre ikke selv heller. Det ville være naivt å ikke være innom tanken.
Det er en grunnleggende misforståelse å fremstille et aksjesalg som uforsvarlig fordi man gir avkall på fremtidige utbytter. Verdien av en aksje er nettopp summen av forventede fremtidige inntekter, neddiskontert til dagens verdi. Markedet priser derfor allerede inn framtidige utbytter og inntektsstrømmer. Å hevde at salg av aksjer alltid er en dårlig idé fordi man mister framtidige inntekter, er økonomisk feil. Det betyr ikke at verdsettelsen er eksakt, men usikkerhet gjelder både ved å eie og ved å selge.
Det mest oppsiktsvekkende i denne debatten er kanskje forestillingen om at det finnes et enkelt og billig «nullalternativ». Det gjør det ikke. Å si nei til ny skole er ikke det samme som å velge en gratis løsning. Vi vet ikke hva alternativet faktisk er, hva det koster, og hvilke konsekvenser det får. Omfanget av nødvendig rehabilitering er ikke tilstrekkelig kartlagt, og ingen kan derfor si med sikkerhet hva en slik løsning vil koste. Det kan vise seg å bli billigere enn nybygg, men det kan også bli vesentlig dyrere. Vi vet at manglende og behovene ved dagens bygg er betydelige. Det er dette som er kjernen i saken: Det uforsvarlige er ikke å ta stilling til et utredet skoleprosjekt, men å stemme for et alternativ uten å kjenne verken omfang, kostnader eller risiko.
Noen synes å tro at alternativet er å fortsette som i dag og bevilge én eller to millioner kroner årlig til vedlikehold, og at alle andre tjenester i kommunen vil kunne fortsette på samme nivå som i dag. Det er ikke et reelt alternativ ettersom skolebygget har store grunnleggende mangler som krever større investeringer. Da utsetter man bare problemet, samtidig som bygget fortsetter å eldes og regningen sendes videre til framtidige kommunestyrer og skattebetalere.
Ansvarlig økonomistyring handler ikke om å velge den løsningen som høres billigst ut i dag. Det handler om å kjenne kostnadene før man fatter en beslutning. Når man ikke vet hva rehabilitering innebærer, hvor omfattende arbeidene blir, eller hva sluttsummen kan bli, er det vanskelig å hevde at dette er et tryggere eller mer ansvarlig valg enn et prosjekt som faktisk er utredet.
Å stemme for det ukjente er ikke nøktern og trygg økonomistyring. Det er å ta en betydelig økonomisk risiko uten å vite hvor stor den er.