Kommunedirektøren la forrige uke frem sin innstilling i skolestruktursaken. Heller ikke denne gangen ligger det en tilstrekkelig barnets beste-vurdering til grunn for innstillingen. Det vises, som sist, til hvordan utredningen skal gjøres, men den gjennomføres ikke denne gangen heller.
Av: Tiril Røssum-Tokerud
Oppvekstdirektør Bråthen sier til Smaalenenes avis den 31. august, at «det viktigste nå er at høringen blir basert på det valget politikerne har tatt». At valget ble tatt på sviktende grunnlag, og at administrasjonen har et selvstendig ansvar for saksopplysning, tillegges med andre ord ingen vekt, og det legges opp til et nytt vedtak i strid med grunnloven og de andre lovene som lovfester prinsippet om at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn.
Ettersom kommunestyrebehandlingen er en (be)handling av strukturen og avgjørende for videre saksgang, skulle det allerede nå foreligget en konkret vurdering av forslagets betydning for de berørte barna, der deres interesser tydelig ble vektet opp mot eventuelle andre interesser. For oss med barn som ble utsatt for den ulovlige prosessen i fjor, er det helt klart at det overhodet ikke er til barnas beste med en ny runde med skolestruktur så tett på den forrige. Dette alene bør få både administrasjon og politikere til å stoppe opp og tenke igjennom om det er i tråd med barnas beste å gjennomføre en ny vurdering av skolestrukturen nå. For barna skaper en ny runde stor usikkerhet, etter at de endelig kunne senke skuldrene i mai etter nesten et år i limbo.
Særlig gjelder dette for Tenor-elevene som ikke engang har en klar mottakerskole, og der besparelsen minker for hver vurdering som gjøres. Fra å skulle spare 5,3 MNOK som indeksregulert utgjør 5,6 MNOK, er besparelsen nå det halve; 2,8 MNOK. Dette er uten kostnader til tilrettelegging for elever som klarer seg uten eller med minimal tilrettelegging på en mindre skole, men som vil ha behov for dette hvis det oversiktlige skolemiljøet på Tenor forsvinner.
Indre Østfold kommune må ta på alvor Riksrevisjonens undersøkelse som viser at 1 av 3 går ut av grunnskolen uten grunnleggende kunnskaper i lesing, skriving og regning.
Det er forståelig at kommunen har en krevende økonomi. Men når det fra statlig hold bevilges milliardbeløp til kommunene fordi elevene ikke lærer nok, er det vanskelig å forstå hvorfor det skal gjennomføres kutt nettopp i denne sektoren. At administrasjonen foreslår å legge ned Tenor skole, som scoret høyere enn kommunesnittet i alle fag på nasjonale prøver i fjor, er stikk i strid med all fornuft. Særlig når det gir samme besparelse å innføre delte rektorer på de fire minste skolene i kommunen. Dette er en strukturjustering som er langt mindre inngripende for barna, og som kan gjennomføres raskere og med langt mindre forarbeid enn nedleggelse av en hel skole.
Om det er behov for alle de ni stillingene i skoleadministrasjonen i tillegg til seksjonslederen, bør helt klart også gjennomgås, før man vedtar å gjøre kuttene der elevene merker dem aller mest.
«Stordriftsfordeler» – en svært kostbar måte å «spare» penger på
At økonomistyring er mer krevende på en stor skole enn en liten, kommer klart frem på side 14 i saksfremlegget fra kommunedirektøren. Tenor skole hadde et mindreforbruk på ca. 180 000 eller 2 %, mens f.eks. Hovin skole alene hadde et merforbruk på kr 2 280 000, eller 7 %. Merforbruket på Hovin og Mysen skoler utgjorde totalt kr 3,3 MNOK, altså klart mer enn den budsjetterte innsparingen på Tenor skole. Det er vanskelig å se for seg at merforbruket ved Mysen reduseres ved å fylle skolen helt til, eller i praksis langt over, randen. Kort oppsummert er det altså mer å spare på å bedre økonomistyringen på de store skolene, enn å legge ned Tenor skole.
Skal elevene leke «stol-leken» på Mysen?
Makskapasiteten ved Mysen skole er av kommunens administrasjon vurdert til 615 elever, dvs. drøye 29 elever per klasserom på 63 kvadratmeter. Samtidig beregnes makskapasiteten ved Askim-skolene, hvor klasserommene er på 60 kvadratmeter, til snaue 24 elever per klasserom. Ifølge skolebruksplanene har alle Askim-skolene, i likhet med Mysen, to kvadratmeter pr. elev som norm. Administrasjonen legger likevel i praksis til grunn at fem Mysenelever skal få plass på tre kvadratmeter. Dette viser tydelig at enten er kapasiteten ved Mysen skole feilberegnet, slik vi gjentatte ganger har påpekt ved å blant annet vise til at det er tegnet inn 25 elevplasser per klasserom i plantegningene, eller så er kapasiteten i Askim underberegnet.
Hvis man beregner kapasitet på Mysen skole på samme måte som i Askim, og setter inn en elev på de tre siste kvadratmeterne i stedet for fem, har Mysen maksimal kapasitet på 25 elever * 3 paralleller * 7 trinn = 525 elever, og en praktisk kapasitet (90 %) på 472 elever, dvs. litt under dagens elevtall uten elevene fra Tenor. Dette passer godt med at skolen allerede har tatt i bruk spesialrom som klasserom.
Askim har i dag overkapasitet tilsvarende en hel skole
I alle tilfeller er administrasjonens påstand om at det ikke er tilstrekkelig kapasitet i Askim til å legge ned en skole der feil. Kommunens tallgrunnlag viser at elevtallet i Askim synker fra totalt 1 206 elever dette skoleåret, til 1 119 elever i 2031/2032 (perioden med sikre barnetall). Fire to-parallell skoler har praktisk kapasitet til (4 skoler* 24 elever * 2 paralleller * 7 trinn * 90 %) = 1 209 elever. Allerede i dag er det altså kapasitet til alle Askims elever på fire av de fem skolene.
En skole i Askim kan legges ned, uten at elever må skysses, da skolene i Askim ligger tett på hverandre, og de fleste elevene derfor har gangavstand til minst to skoler. En slik løsning vil være i tråd med kommuneplanens samfunnsdel, som sier at alle lokalsentre skal ha skole, ettersom ingen tettsteder mister skolen sin dersom strukturendringen skjer i Askim. Dersom det skulle bli økt elevtall i Askim om 10-15 år, jf. SSBs hovedalternativ, og færre elever enn i dag velger privat alternativ, kan kapasiteten i Askim økes ved å bygge om en av de eksisterende skolene til tre-parallellskole.
Fakta eller følelser, hva vektlegges politisk?
Nok en gang er altså kommunedirektørens saksfremlegg preget av hastverk og manglende evne til å se helhetlig på kommunens skolestruktur og vurdere barnas beste. Til grunn for forslaget legges i stedet vedtaket som ble fattet på sviktende grunnlag i fjor. Det er ikke hensyntatt at de fleste fra Tenor ønsker seg til Korsgård skole dersom Tenor legges ned. At det er best for barna å flyttes samlet er heller ikke tillagt vekt, det legges opp til valgmuligheter for eksisterende elever med i forskriften, hvilket vil føre til splitting.
Hvis kommunestyret ikke vil legge til grunn fakta og tall i dette innlegget, fordi de kommer frem i et leserinnlegg, bør de undersøke saken nærmere selv, før de går i samme felle som de gjorde da de fulgte kommunedirektørens innstillinger tidligere i år. De fleste tallene ovenfor går frem i saksfremlegget til den politiske saken med vedlegg, eller de går frem av skolebruksplanene som ligger her: Skolebruksplaner for skolene – Indre Østfold kommune.
Jeg håper kommunestyret denne gangen er sitt ansvar bevisst, og sender saken tilbake til administrasjonen, enten med beskjed om å la strukturen ligge som den er og gjøre innsparingene på administrasjon, eller ved at det gjøres en fullstendig utredning av muligheten for å redusere en skole i Askim, og at dette alternativet sammenlignes med det som nå ligger på bordet både i forhold til barnets beste og økonomi, før saken sendes på høring. De partiene som stemmer for det siste vil i hvert fall vise at de er partier for hele kommunen og ikke bare for Askim, hvilket i seg selv er interessant nok når det gjenstår ett år til kommunevalget.