Et nytt menneskeliv ble feiret under sørgegudstjenesten i Skiptvet kirke i helgen, side om side med sorgen over Kong Haralds død.
– I kirken kan vi si velkommen og farvel i samme øyeblikk, sa sogneprest Anne Ringen i sin preken.
Sørgegudstjenesten i Skiptvet kirke søndag rommet hele spennet mellom sorg, takknemlighet og nytt liv.
– Her i kirken kan vi sørge over kong Harald. Og her kan vi glede oss over et barn. Her kan vi si farvel. Og her kan vi si velkommen. Kirkerommet rommer hele livet, sa sogneprest Anne Ringen i prekenen.
Les flere saker om kong Harald her
Gudstjenesten samlet rundt 100 mennesker fra flere kommuner i prostiet. Blant dem var fire ordførere til stede på den eneste sørgegudstjenesten i indre Østfold denne helgen. Ordførerne Saxe Frøshaug fra Indre Østfold, Kjersti Nythe Nilsen fra Marker, Karoline Fjeldstad fra Rakkestad og Cecilie Agnalt fra Skiptvet var med i gudstjenesten som ble ledet av sogneprest Anne Ringen. Prost Kjartan Bergslid deltok også.
Her kan du lese sogneprest Anne Ringens preken
Dåp midt i sorgen
Helt i begynnelsen av gudstjenesten ble Odin Hjerpseth-Volden båret til dåpen.
– Velkommen. I dag skal vi bære Odin Hjerpseth-Volden til dåpen. Spesielt velkommen til dere som følger Odin i dag. Denne gudstjenesten blir annerledes. En familie har mistet sin far, svigerfar, bestefar og ektefelle. Våre tanker er hos dem. Landet vårt har mistet en folkekjær konge. Vi er samlet for å feire en gudstjeneste med glede og sorg, sa Anne Ringen innledningsvis.
For Rakkestad-ordfører Karoline Fjeldstad (Sp) ble nettopp møtet mellom dåpen og sorgen noe av det sterkeste ved gudstjenesten.
– Jeg synes det var fint at det var dåp her i dag. At man fikk med seg både budskapet om dåp og at livet skjer, på en måte, uansett. Og man fikk de broene som livet faktisk handler om.
Hun trakk også fram minnetalen til Skiptvet-ordfører Cecilie Agnalt.
– Jeg satt og kjente meg igjen i mye av det hun sa, og i hvordan vi føler oss.
Ett minutts fullstendig stillhet
Et av de sterkeste øyeblikkene kom da hele kirken reiste seg.
I ett minutt sto rundt hundre mennesker helt stille til minne om Kong Harald.
Ingen sang. Ingen musikk. Bare stillhet.
Senere ble både lysgloben og lyskorset tatt i bruk. De aller fleste i kirken gikk fram og tente et lys.
Mens lysene ble tent, spilte organist Tom Viklund klaverstykker av Edvard Grieg.
Gjennom gudstjenesten sang menigheten også kjente sanger som «Å leva, det er å elska», «Ingen er så trygg i fare» og «Gjev meg handa di, ven».
– En dempet og vakker gudstjeneste
Saxe Frøshaug, ordfører i Indre Østfold kommune, mente det var viktig at mennesker fra hele prostiet kunne samles.
– Jeg synes det var kjempefint at vi i hele prostiet kunne samles på en sånn dag. En sørgegudstjeneste for hele prostiet var helt, helt supert. Det har vært en verdig og fin seremoni som har fått fram det riktige fokuset. Det har vært en dempet og vakker gudstjeneste.
Også Marker-ordfører Kjersti Nythe Nilsen (Ap) hadde tatt turen til Skiptvet.
– Jeg synes det var veldig, veldig fint. Og det var veldig hyggelig at vi kunne være sammen med de andre orførerne i prostiet.
Hun fortalte at det i utgangspunktet ikke var planlagt en tilsvarende gudstjeneste i Marker, og at det derfor ble naturlig å reise til Skiptvet da det ble kjent at det skulle holdes en felles sørgegudstjeneste der.
– Sånn som livet ellers er
For Skiptvet-ordfører Cecilie Agnalt (Ap) ble gudstjenesten også en påminnelse om hvordan glede og sorg ofte eksisterer side om side.
– Jeg synes presten vår er flink til å blande gleder og sorger om hverandre, sånn som livet ellers er.
Hun mente også at det viktigste i dagene etter kongens død kan være noe så enkelt som å være sammen.
– Man kan møtes. Det å bare være sammen og møtes, enten hjemme hos hverandre eller gå på en kafé og ta en kaffe. Det er lov å gjøre det fremdeles, og det er fint å være sammen.
Kjersti Nythe Nielsen oppfordret også folk til å bruke de lokale minnestedene.
– Hvis man ønsker, kan man få skrive en hilsen, men man kan også legge ned en blomst. Og så tenker jeg at man kan ta seg litt tid og prate med hverandre. Det er mange som kjenner på det.
Mange skrev i kondolanseprotokollen
I dagene før gudstjenesten hadde Skiptvet menighet lagt ut kondolanseprotokoll i kapellet.
Mange hadde vært innom for å skrive en siste hilsen til kongen.
Også under gudstjenesten sto fellesskapet sentralt.
Prost Kjartan Bergslid ledet en forbønn som var spesielt tilrettelagt for anledningen.
– Gode Gud, vår skaper og kjærlighetens kilde, du ser våre lys og hører våre bønner, både de vi deler og de som forblir i hjertets dyp. Vi takker for Kong Haralds liv og tjeneste. Vi ber for vår nye konge, Kong Haakon VIII, og hele kongefamilien.
Videre ba prosten om visdom, styrke og velsignelse over kongefamiliens liv og tjeneste.
– Du har skapt oss til fellesskap. Hjelp oss å ta vare på hverandre. Du viste veien til kjærlighet. Hjelp oss å vise omsorg. Gi oss håp og mot til å leve.
– Til slutt står vi alle med tomme hender
Også i dagene fram mot begravelsen vil markeringene i kommunene bære preg av kongens død.
– Det som kommer til å skje, kommer til å skje i dempede og verdige former, slik at vi først og fremst har fokus på at vi har mistet vår konge, og at vi markerer det i disse dagene fram til begravelsen på en ærverdig og fin måte, sa Saxe Frøshaug.
I Skiptvet kirke fikk sorgen søndag stå sammen med både dåp, sang, lys og fellesskap.
Mot slutten av prekenen løftet Anne Ringen blikket fra kongens rolle og tilbake til det som er felles for alle mennesker:
– Til slutt står vi alle med tomme hender. Foran Gud er vi ikke først og fremst konger og undersåtter. Vi er Guds barn. Vi lever av nåde.
