Det er mye som ble feil både før, under og etter behandlingen av skolestruktursaken 18.11.2025. Vi frykter at skoleadministrasjonen og politikerne ikke har forstått omfanget av feilene når vi blir informert om at oppvekstdirektør Bråthen skal lage en ny vurdering frem til neste kommunestyremøte.
For hva var det egentlig som gikk galt?
Av: Tiril Røssum-Tokerud (Advokat MNA og FAU-leder ved Tenor skole)
Rent juridisk gikk det først galt da administrasjonen la til grunn at konsulentselskapet Norconsult hadde gjort en tilstrekkelig barnets beste-vurdering i forbindelse med sin rapport. Rapporten bar dessverre preg av manglende forståelse for hva som juridisk sett kreves for å ivareta barnas lovfestede rettigheter, noe Statsforvalterens jurister senere konkluderte med. At ikke dette ble avdekket ved administrasjonens videre saksbehandling, vitner om at heller ikke de hadde tilstrekkelig juridisk forståelse og kompetanse. Det er avgjørende at administrasjonen kjenner til hvordan hensynet til barnets beste skal utredes og vektlegges i prosesser som berører barn for å kunne fatte lovlige vedtak. Etter høringen ble det videre besluttet at de forespeilede besparelsene ikke skulle omfordeles til andre skoler, de skulle ut av skolebudsjettet. Denne vesentlige endringen ble aldri sendt på høring.
De første feilene forelå altså allerede før den politiske behandlingen av saken. Dessverre hadde heller ikke kommunestyret tilstrekkelig forståelse for hvordan hensynet til barnets beste skulle vært utredet og vektet, eller for konsekvensene av at forslaget ikke hadde vært på høring etter endrede premisser. Det er forståelig at kommunestyret la til grunn at administrasjonens forslag til vedtak var tilstrekkelig utredet, hørt og begrunnet, men gitt støyen i forkant er det lett å være etterpåklok og mene at flertallet burde lyttet bedre til de som sa det motsatte.
18.11.2025 vedtok et minimalt flertall noe helt annet enn det som faktisk var utredet for to av tre skoler. For Kirkefjerdingen var vedtaket til det bedre, og isolert sett ikke i strid med barnas beste. For Tenor skoles del var vedtaket langt verre for barna enn det kommunedirektøren foreslo, og som, som nevnt ovenfor, allerede var for dårlig utredet. Dette gjorde rett og slett vedtaket enda mer ulovlig, særlig fordi denne løsningen ikke hadde vært på høring i det hele tatt.
Vedtaket ble som kjent påklaget. Allerede når klagene kom inn, kunne kommunen sørget for at de berørte barna ble skånet for nesten et halvår med følelsesmessig berg- og dalbane. Dessverre var det tilsynelatende ingen med juridisk forståelse for saksbehandlingsfeilene i administrasjonen da klagene ble forberedt til politisk behandling, og den innstilte på opprettholdelse av vedtaket og ingen utsatt iverksettelse. Det er ikke sikkert kommunestyrets beslutning om å opprettholde vedtaket og sende saken til Statsforvalteren uten oppsettende virkning ville vært annerledes hvis innstillingen hadde vært annerledes. Men det er ikke tvil om at det hadde gitt de berørte en helt annen tillitt administrasjonen om den utviste juridisk forståelse for saksbehandlingsreglene underveis.
Dessverre vedtok flertallet i kommunestyret innstillingen fra kommunedirektøren, og administrasjonen fortsatte prosessen mot nedleggelse fra høsten 2026 med full kraft, til tross for tydelige protester fra de berørte.
Det ble samlet inn tilstrekkelig med underskrifter til at spørsmålet om nedleggelsestidspunkt kom på det politiske bordet enda en gang. Heller ikke da innså administrasjonen at det ville være til barnas beste å bremse prosessen, dette til tross for at Statsforvalteren i mellomtiden ga klar anbefaling om å utsette høringsfristen for forskriften som var sendt på høring med under halvparten av anbefalt høringslengde. Innstillingen fra kommunedirektøren var nok en gang å fortsette med full kraft, og dette ble dessverre vedtatt av kommunestyrets knappe flertall.
Administrasjonen tok heldigvis hintet fra Statsforvalteren om å utsette høringsfristen for forskriften om skolekretsgrenser, men administrasjonen nektet for at dette hadde betydning for tidsplanen.
De ansatte ble allerede i mars tilbudt nye jobber ved skoler de i svært liten grad hadde som førstevalg, og helt uten sammenheng med hvor elevene skulle. For elevene visste man jo rent faktisk ikke hvor skulle enda. De ansatte fikk altså klarhet i hvor de skulle før elevene, ikke fordi det var til barnas beste, men fordi det var praktisk for administrasjonen å gjøre det i den rekkefølgen. Det ble også forsøkt å sende elevene på skolebesøk før ny skoletilhørighet ble vedtatt, altså før det var avklart hvilke(n) skole det enkelte barn skulle sogne til. Foreldrene ga klar beskjed om at det var uaktuelt, men de måtte selv på skolebesøk før vedtakelse av ny forskrift, og de ble også bedt om å velge ny skole før forskriften var vedtatt. Fem kvelder møtte skolesjef, rektorer og ansatte på mottakerskolene opp for å vise frem skolene sine. Kostnaden til dette kunne åpenbart vært spart.
Samme dag som høringsfristen for forskriften, kom endelig Statsforvalterens vedtak om opphevelse av nedleggelsesvedtaket. De berørte barna, foreldrene og ansatte var glade for å endelig bli hørt, men sitter igjen med en frykt for at en mangelfull prosess vil gjenta seg etter kort tid, grunnet manglende kompetanse i skoleadministrasjonen. Både administrasjonen og politikerne synes å se helt bort fra Statsforvalterens henvisning til opplæringsloven kapittel 10 og forvaltningsloven § 17 om medvirkning og saksopplysning.
ANNONSE
For at en eventuell ny prosess skal kunne føre frem til et gyldig vedtak, må både kommunedirektøren, skoleadministrasjonen og kommunestyret innse at skolestruktur berører langt mer enn det skoleadministrasjonen rår over. At det ETTER vedtaket ble satt ned arbeidsgrupper på tvers av kommunens seksjoner, viser nettopp at det er tilfelle.
Hele kommunens skolestruktur må behandles helhetlig og samlet slik at man unngår at ny struktur i gamle Eidsberg umuliggjør en endring av strukturen i Askim eller omvendt. I utredningene må det som et minimum på plass målbare data om den enkelte skole før vurderingene påbegynnes.
Data som minimum må på plass:
- skolenes elevkapasitet (miljørettet helsevern og eiendom)
- skolenes kapasitet på lærerarbeidsplasser (HR, eiendom og miljørettet helsevern)
- elevtall om 1-6 år (barnehageadministrasjonen og geodata)
- antall barn ved den enkelte skole som skysses om 1-6 år (geodata)
- kostnader til skyss ved den enkelte skole om 1-6 år (ØKT, økonomi og skoleadministrasjonen)
- hvor mye kostnaden til skyss endres dersom den enkelte skole legges ned (ØKT, økonomi og skoleadministrasjonen)
- driftskostnader siste 5 år (eiendom)
- vedlikeholdsbehov neste 10 år (eiendom)
- alternativ bruk av skolebygget (eiendom)
Det bør også vektlegges om kommunen selv har vedtatt planer om utbygging i skolekretsen i gjeldende kommuneplan, slik at ikke bare ferdig regulerte områder regnes med, ettersom skolestrukturen er et langsiktig vedtak på lik linje med kommuneplanen. (Planavdelingen)
Juridisk kompetanse må også åpenbart inn i gruppa som skal utrede saken. Barnevernet sitter sannsynligvis på personell med god kompetanse på barnets beste-vurderinger, og bør derfor kunne bidra godt inn sammen med jurister fra kommunens juridiske avdeling.
Først når data om alle skolene er fremskaffet, har man grunnlag for å vurdere om strukturen bør endres. Det vil også gjøre det mulig å beregne hvilke konkrete økonomiske konsekvenser eventuelle endringer vil medføre.
Det må settes av tilstrekkelig tid og ressurser til høring og medvirkning. Etter vedtaket må det være tilstrekkelig tid til at mottakerskoler kan forberedes med bygningsmessige arbeider om nødvendig, og til at berørte elever og ansatte kan få en godt planlagt overgang med tilstrekkelig bli-kjent-tid.
De fleste av faktorene som må utredes ligger utenfor skoleadministrasjonens ansvarsområde. Sannsynligvis vil den enkleste måten å gjøre en rask og effektiv innsparing, være å nedbemanne direkte i skoleadministrasjonen, framfor å bruke opp store ressurser på nye utredninger og nye vurderinger. Vi vet at Norconsult alene fakturerte nesten 1 MNOK for sine rapporter. Flere av stillingene i skoleadministrasjonen har aldri vært utlyst. Skoleadministrasjonens hovedoppgave har det siste året, til tross for manglende kompetanse, vært å utrede nedleggelser. Det er derfor grunn til å tro at det blir langt mindre å gjøre for denne administrasjonen i tiden som kommer, dersom man legger disse prosessene vekk, eller setter en kompetent tverrfaglig gruppe til å gjennomføre utredningene. De ansatte i skoleadministrasjonen som har lærerkompetanse (de fleste), kan tre inn i noen av de ledige stillingene personalet fra Havnås og Tenor ble tilbudt fra høsten, slik at i alle fall en del av innsparingene kommer som budsjettert.
Helt til slutt etterlyses det en uforbeholden unnskyldning fra både administrasjon og politisk hold til barna som det siste året har vært utsatt for en svært uheldig prosess med flere menneskerettighetsbrudd. Dersom barn begår urett, forventes det at de rydder opp etter seg og sier unnskyld. Hva lærer barna av denne saken dersom ikke de voksne beklager når det er de som har gjort feil?
ANNONSE