Hva skjer når kommunen ikke har økonomisk handlefrihet – og hvem betaler prisen?

Leserinnlegg
4 minutter lesetid

Politikerne i Indre Østfold står oppe i tøffe prioriteringer. En svak økonomi og tøffe salderinger for å få dette til å «gå rundt». Tilfeldige forhandlingsutspill som medfører kjærkomne kroner etter enighet om statsbudsjett, finner umiddelbart sin plass i den pressede økonomien.

Av: Per-Egil Aas, leder Mysen Idrettsforening

Jeg stiller meg spørsmålet – hva som skjer når kommunens økonomi ikke gir rom for å ta ansvar?

I Mysen Idrettsforening legger svært mange frivillige ned en enorm innsats hver eneste uke for å gi barn og unge gode oppvekstsvilkår. Det samme gjør tusenvis av andre i frivilligheten rundt om i kommunen.

Hvis vi legger landsgjennomsnittet til grunn, deltar rundt 30 % av befolkningen i frivillig arbeid. Med to timer i uka gjennom året og en forsiktig verdsetting på 250 kroner timen, skaper frivilligheten i Indre Østfold verdier for over 316 millioner kroner i året.

Dette er ikke «gratis innsats». Dette er helt avgjørende samfunnsarbeid.

I forarbeidene til sammenslåingen av kommunene ble samspillet mellom kommune og frivillighet løftet fram som kritisk viktig. I dag ser vi hvorfor. Uten frivilligheten blir kostnadene for samfunnet rett og slett uoverkommelige.

I Mysen Idrettsforening er vi ca 750 medlemmer – de fleste barn og unge. Vi har en betydelig rolle i lokalsamfunnet. Mysen er et sårbart område med store utfordringer. Dette gjør vår oppgave særdeles viktig. Basert på frivillig innsats investerer vi så langt vi klarer – men det er likevel udekkede behov. Vår Cheerleading gruppe får så lite hall timer at dette er begrensende for aktiviteten. Vår sykkelgruppe driver bra, men det legges ned betydelig innsats for å ivareta brukbare anlegg.

ANNONSE

I Mysen IF har vi valgt å ta ansvar selv:

  • Vi bygger og utvikler egne anlegg for å sikre at ikke virksomheten må begrenses.
  • Vi investerer betydelige midler – mye basert på innsamlede midler.
  • Vi påtar oss kostnader som tidligere lå hos kommunen

Bare de siste årene har vi:

  • Garantert 1 million kroner for nytt kunstgress på den kommunale banen (resultatet ble kr. 556.000 i kostnad for Mysen IF og tilsvarende for Trø/Bå og Tomter)
  • Investert mellom 21 og 22 millioner kroner i garderobeanlegg og den nye Marker & Eidsberg Sparebank Arena.
  • Betalt anleggsbidrag, asfaltering og tribuner på den kommunale banen
  • Står overfor nye, mulig store kostnader knyttet til VA og overvann – ansvar som nå skyves over på Mysen IF etter utvikling av den nye fotballbanen.

Alt dette i en situasjon der:

  • Våre hovedinntekter er statlige tilskudd pr barn
  • Kontingenter holdes på et absolutt minimum
  • Lokalt næringsliv som har begrenset mulighet til å bidra
  • Vår utvikling er helt avhengig av gaver fra aktører som Marker & Eidsberg Sparebank, Sparebank1 Østfold/ Akershus stiftelsen og andre stiftelser.

Spørsmålet er derfor:
Hvor lenge kan staten og kommunene basere seg på at frivilligheten og private bidragsytere løser stadig flere kommunale oppgaver?

Jeg har ikke svaret.
Men jeg vet én ting: Den dagen denne dugnaden svikter, taper vi alle.

Samspill mellom politikere, kommune og frivillighet er ikke valgfritt. Det er helt nødvendig.

ANNONSE

Del artikkelen

Add to Collection

No Collections

Here you'll find all collections you've created before.