Et fullsatt Festiviteten fikk fredag kveld trimmet lattermusklene da Galvan Mehidi besøkte Mysen. Det hele var så populært at man måtte sette opp ekstraforestilling.
Med soloshowet «Et takkebrev til Saddam» har Mysen-mannen inntatt norske scener den siste tiden. Iraks diktator Saddam Hussein bestemte i 1998 seg for å sette en stopper for kurdernes ønske om selvstendighet.
Mysen-mannen kalte fredagens arrangement for stand-up show.
– Det er så hyggelig at så mange har lyst til å komme på dette standup-showet. Jeg må bare starte med å si før jeg fortsetter: Dette er en standup-show. Jeg må understreke det, for jeg har vært veldig forvirret de siste månedene. Folk har begynt å kalle det for forestilling. Jeg tror folk tror at jeg har laget et kurdisk teaterstykke, et kurdisk dukkehjem eller noe. Det er en Thorvald og fem Nora i dette stykket.
(Saken fortsetter under)

– Hallo Mysen. Har dere det bra? Åh, fy fader! Jeg har aldri sett så mye folk på en fredag. Jeg må ærlig innrømme: Jeg er kjempenervøs. Dette er kanskje av de (showene) jeg har vært mest nervøs for, sa Mehidi og ba folk som han hadde gått på skole eller klasse med om å klappe.
– Det er veldig hyggelig og veldig veldig føkkings skummelt, sa Mysen-mannen med glimt i øyet.
Galvan Mehidi har hatt lang fartstid i norsk media både som regissør, skuespiller og programleder. For bare få år siden tok han steget inn i standup og har raskt blitt en av de mest aktive komikerne på den norske standup-scenen.
(Saken fortsetter under)

Hva tenker man når det verste man har opplevd kanskje har gitt deg et bedre liv?
I 1988 bestemte Iraks diktator Saddam Hussein seg for å sette en stopper for kurdernes ønske om selvstendighet. Dette førte til at han begikk et folkemord som tok livet av hundre tusenvis av mennesker og sendte flere hundre tusener på flukt. Mange etterlot alt de hadde, om de i det hele tatt hadde noe igjen etter mange år med krig. To av dem som flyktet fra Kurdistan i håp om et bedre liv var Izzat og Ramzia Mehidi, sammen med sine fem barn.
Som om overgangen fra Kurdistan til Mysen i Østfold ikke var stor nok, må de nå også leve med at resultatet av deres flukt skulle bli en sønn som lager vitser om det. Både for å minnes det som skjedde, og også for å bearbeide det.
(Kilde: Arrangøren)

