Landsmøtet til Arbeiderpartiet er godt i gang. Her er talen til delegat Camilla Aas fra Indre Østfold Arbeiderparti.
Kjære landsmøte!
Snart starter et av vårens vakreste og mest krevende eventyr. Jeg snakker ikke om våronna, hvor man irriterer seg over at redskapen man har ikke fungerer, kjenner lukta spre seg i lufta, og at det spirer på jordene – men om jordbruksoppgjøret.
Jordbruksoppgjøret er de årlige forhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene om økonomiske rammer og vilkår for landbruket.
Direkte og indirekte handler dette om viktige Arbeiderparti saker som berører klima, velferd og beredskap. Og for ei lita «gardskjerring» fra Norges største jordbrukskommune Indre Østfold vil jeg reflektere rundt to spørsmål:
- Hva er konsekvensene av en politikk med fokus på at man skal drifte effektivt og rasjonelt?
- Hvordan skal vi nå målet til Storting og regjering om å styrke selvforsyningsgraden til 50 % innen 2030?
Villet politikk har konsekvenser. Det har vært en nedgang i antall landbrukseiendommer, og en markant økning i framleie av jord. I Indre Østfold har ikke gårdsbruka bare vokst seg større, men hele 46 % av jorda er leid bort, noe som har økt transporten mellom de ulike gårdene.
Grunnet klimaendringene har også tidsvinduet hvor man kan drive blitt kortere, som utfordrer spørsmålet er større gårder og stordrift mer effektivt og rasjonelt. En annen påstand er at de som bor og drifter egen jord, sørger trolig for en bedre jordhelse enn de som leier fordi man er mer villig til å investere i egen virksomhet.
Selvforsyningsgrad handler om beredskap, klima og trygghet. Indre Østfold er størst i landet på jordbruksareal, og størst på kornproduksjon. Vi er Norges kornkammer, og i praksis «beredskapslager». Hvis vi ønsker at kornkammeret skal bestå må det være mulig å leve av det. Det må være vilkår som gjør det attraktivt nok å drifte selv små og mellomstore gårder, for det er de det er flest av og som leverer mest korn. 91 % av gårdene i min kommune er under 1000 dekar, og 70 % regnes som små/mellomstore gårder med under 500 mål. Vi må dyrke på hver eneste lille flekk i dette land, og det kan ikke være en utgiftspost for bonden. Man må få lønn som fortjent!
For å sikre fremtiden til norsk landbruk, må vi fokusere på rekruttering. Det er avgjørende at vi tiltrekker oss unge mennesker til næringen ved å tilby gode økonomiske vilkår, trygge arbeidsforhold og muligheter for personlig utvikling. Uten nye generasjoner av bønder vil vi ikke kunne opprettholde en bærekraftig og selvforsynt matproduksjon. Et viktig grep er å se på konsesjonsregelverket som et virkemiddel for å gjøre det lettere for yngre å komme inn i næringen.
Vi må også se på samordningsregelen som gjelder tilskudd til avløsning ved sykdom. De aller fleste bønder er avhengige av å jobbe ved siden av gårdsdriften, og hvis man blir syk, blir inntekten fra andre kilder enn landbruket trukket fra. Dette innebærer at mange ikke får dekket det reelle behovet produksjonen har, som medfører en stor økonomisk belastning ved langvarig sykdom eller permisjon.
I Indre Østfold bor 1/10 på gård, og det viktigste av alt er folka. Man kan være gift og ha barn, og da er det viktig å ha trygghet rundt økonomi, mulighet til å ta ferie og permisjon, og leve det gode liv på landet. I lokalpolitikken har det ofte vært enkelt å si «la oss se hva Senterpartiet gjør» når det kommer til landbrukspolitiske spørsmål, men nå kan jeg med trygghet si: Se til Arbeiderpartiet. Vi går til valg på politikk som er bra for bonden, kloden og samfunnet. Vi leverer tidenes program, og har et helt regjeringsapparat som jobber for at vi skal nå de måla vi setter oss.
Så husk på Østfold. Beredskapslageret. Vi er et fattig fylke, men en ting som ingen kan ta fra oss er vårt rike jordsmonn! Takk for oppmerksomheten.
ANNONSE
ANNONSE
