Stiftelsen med ny tildeling i år

For syv år siden opprettet Ragna Gulbranssen, datteren til Eidsberg-forfatteren Trygve Gulbranssen, et minnefond i hans navn. Dette fondet skal i utgangspunktet dele ut pris hvert år, hvor målsettingen er å stimulere fysisk aktivitet og trivsel for funksjonshemmede idrettsungdommer i Viken.

Grunnkapitalen til fondet er på 5,2 millioner kroner og har de siste årene delt ut inntil 200.000 kroner, i tillegg til boksett med en av Gulbranssens tegninger.

Nå er det klart for ny tildelingsrunde, og fristen for å sende inn forslag og søknader er 20. mai. Selve utdelingen vil skje i Mysen i september.

– Stiftelsens formål er å støtte idrett, aktivitetet og velferdstiltak for funksjonshemmede barn og ungdom under 35 år med tilhørighet til Viken fylkeskommune – og Viken idrettskrets. Enten til enkeltutøvere eller til et lag eller en organisasjon, forteller Erik Unaas, leder av styret «Forfatter Trygve Gulbranssens Minnefond», og tidligere ordfører i Eidsberg kommune, i en pressemelding.

Med seg i styret har han tidligere Marker-ordfører Kjersti Nythe Nilsen, Randulf Hegna (slektning av Gulbranssen) og lokalpolitiker Espen A. Volden. Sistnevnte er også styremedlem i Trygve Gulbranssens Venneforening.

Unaas forteller videre at forslag med begrunnelse sendes til Stiftelsen Forfatter Trygve Gulbranssen v/ Sigurd Roestad, og på e-post sigurd.roestad@idrettsforbundet.no innen 20. mai.

FAKTA:

Trygve Emanuel Gulbranssen (1894-1962) var en meget allsidig kulturperson. Foruten sitt forfatterskap, var han også forretningsmann, journalist og idrettsleder. Født i daværende Kristiania, men bodde i siste del av sitt liv i Eidsberg ved Mysen i Indre Østfold.

Han skrev i mellomkrigstiden i bladet «Idrætsliv», dekket for Aftenposten samtlige OL i årene 1920-1936, han var visepresident i Norges Friidrettsforbund (også dommer under sommer-OL i Antwerpen i 1920), sentral i lanseringen av o-idretten i Norge og også leder av idrettsmerkeutvalget i det som nå er Norges Idrettsforbund og Olympiske og paralympiske komite.

Som forfatter er han aller mest kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; «Og bakom synger skogene» (1933), «Det blåser fra Dauingfjell» (1934) og «Ingen vei går utenom» (1935).

I 1933 var han verdens fjerde mest leste forfatter, og bøkene ble trykket i mer enn 12 millioner eksempler og oversatt til nærmere 40 språk – i tillegg til internasjonale filmatisering. Fortsatt kommer det nye opplag.

(Kilde: Pressemelding)