LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Ap-leder Jonas Gahr Støre var blant dem som fastslo at Norge står ved et veiskille i sine 1. mai-taler.
Av: Kenneth Kandolf Haug/ NTB
En gjenåpning som reduserer ulikheten og mer internasjonal solidaritet var gjennomgående krav i årets digitale 1. mai-taler fra nasjonale politikere.
– Vi har vært gjennom en urettferdig nedstenging. Nå er det tid for rettferdig gjenåpning, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som satte tonen fra klokka 8 lørdag morgen.
Moxnes og SV-leder Audun Lysbakken talte om økende grad av midlertidighet i norsk arbeidsliv. De beskriver et arbeidsliv preget av sosial dumping, og med private aktører og bemanningsbyråer i velferdssektoren.
Frykter veiskille
Lysbakken sendte også et stikk til arbeidsgivere som har krevd moderasjon i lønnsoppgjøret.
– Hallo! Er det noen som bør moderere seg, så er det direktørene i privat sektor hvor gjennomsnittslønnen nå har passert én million kroner, sier SV-lederen.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik frykter et veiskille i norsk arbeidsliv, og sa at hun er sterkt bekymret for at koronapandemien vil føre til varige forandringer.
– Med større ulikhet og forskjeller, mer utenforskap, mer useriøsitet, og at de med svakest tilknytning til arbeidslivet vil ta den tyngste børa, utdypet Følsvik i sin tale.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre snakket også om et mulig veiskille for det norske samfunnet.
– Utviklingen med økende forskjeller, privatisering og sentralisering har fått pågå for lenge. Høyrekreftene har fått holde på for lenge. De rikeste har blitt tilgodesett for lenge, sa Ap-lederen.
Krever internasjonal solidaritet
Støre brukte imidlertid også tid til å snakke om behovet for internasjonal solidaritet for arbeiderbevegelsen.
– I Israel er fem millioner innbyggere fullvaksinert, mens Palestina har fått noen titalls tusen vaksinedoser, sier Ap-lederen.
Også Moxnes pekte på behovet for internasjonal solidaritet, særlig i produksjonen av vaksiner.
– Når det store flertallet i verden må vente lenge på å bli vaksinert, skaper det ikke bare et vaksineapartheid mellom rike og fattige land. Det er også et sjansespill hvor nye muterte virus i verste fall kan sette hele vaksinekappløpet tilbake til start, sier Rødt-lederen.
(Saken fortsetter under bildet)

Ti år siden 22. juli
Årets feiring av arbeidernes kampdag er spesiell av tre sentrale grunner. Den første er naturligvis koronapandemien, som gjorde at nesten alle fysiske arrangementer ble avlyst også i år. Alle de sentrale figurene holdt taler digitalt.
Det nærmer seg også ti år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 – der 69 medlemmer av Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF, ble drept. Også åtte personer ble drept i bombeangrepet mot regjeringskvartalet i Oslo. AUF-leder Astrid Hoem var blant dem som snakket om angrepene i sin ungdomsappell.
– Den dagen for ti år siden mistet vi 77 mennesker. Vi mistet levd liv. For hvem vet hvem de ville vært i dag? Vi kan ikke gi dem livene tilbake, men vi kan kjempe for verdiene de trodde på, sa Hoem.Spesiell situasjon
Også LO-leder Peggy Hessen Fløysvik snakket om de 69 ungdommene som ble drept.
– Målet for angrepet var å svekke arbeiderbevegelsen ved å angripe vårt sterkeste ledd: ungdommen. Det beste vi kan gjøre for å hedre ofrene, er å være oss våre verdier bevisst, sa LO-lederen.
For LO er dagen ekstra spesiell i år ettersom hovedsammenslutningens leder, Hans-Christian Gabrielsen, gikk bort 9. mars i år. Hessen Fløysvik legger ikke skjul på at det er en merkelig situasjon for henne, men Gabrielsen ble ikke nevnt i hennes tale.
– Det er ikke noen spesiell grunn til det. Jeg snakker om Hans-Christian i alle sammenhenger der det er naturlig, men akkurat en 1. mai-tale er først og fremst en politisk tale, sier hun.
(©NTB)
ANNONSE