Min personlige erfaring med det området som nå ønskes tatt inn i kommuneplanen til utøvelse av motorsport, startet en iskald januardag først på 1980-tallet. Manuell tømmerhogst før klimaendringene hadde festet grepet, kunne være en utfordring i -20C. Men vi hadde spisebrakke nær kyllinghusene på Tangen, og hyggelig besøk i lunsjen av familien Skogstad nesten daglig. Godt naboforhold og et meningsfylt arbeid med å hugge hogstmoden skog. Mye har endret seg i verden og i Indre Østfold siden 1980.
Av: Øystein Østre (Sp)
I samsvar med FNs naturavtale har Norges nåværende regjering gjort mye for å klargjøre hvilke konkrete tiltak som må gjennomføres for å nå arealnøytralitet. Og arealnøytralitet er en situasjon hvor samlet mengde natur forblir intakt. Vi kommer neppe til å nå dette målet i alle landets kommuner. Men veien fram til en eventuell utbygging på arealer som er grønne, kommer til å bli betydelig mer krevende og mer kostbar.
Nye verktøy for å styre utbygging inn mot såkalte «grå» arealer er under utvikling. Det jobbes med digitale verktøy som gir nasjonal oversikt over passende områder for næringsbygg, boliger og andre tiltak som samfunnet trenger. Samtidig ser vi at behov og virksomhet som var både god butikk og hadde stor samfunnsnytte for et tiår eller to siden, plutselig er utdatert. Da kan veien ligge åpen for et helt annet formål enn før. I sum har vi rikelig med areal som allerede ligger inne i kommuneplanen. Det må også nevnes at optimistiske politikere og utbyggere i mange saker bommer stort på hvor lang tid det vil ta før et foreslått areal er klart for utbygging. Jeg må nevne Hoen i Askim som eksempel som mange av Indre Østfolds innbyggere ser daglig, og hvor det virket å haste for 10 år siden. I ettertid hastet det ikke.
Det foreslåtte utbyggingsarealet på Jørgentvedt er en absolutt versting i forhold til arealforvaltning i 2026. Området er tidligere ikke åpnet, det er omgitt av naboer som forståelig nok er negative, og det skal brukes til et formål som ikke må ligge her. Samtidig er det på absolutt alle punkter i strid med FNs naturavtale som er fullt implementert i ny norsk arealpolitikk. For meg som lokalpolitiker og bestefar er det utenkelig å stemme for dette forslaget.
Det er et tankekors at vest for dette området ligger regionens gråeste område, Mona, med den berømte og svært viktige ryggen. Nå er Mona et næringsområde av nasjonalt format allerede, men det er også et mulighetens område for ny tenkning. Jeg ser dessverre lite ny tenkning enn så lenge blant både kommunale og regionale myndigheter. Men jo mer restriktiv en er med grustakene, jo større press setter en på grønne arealer i området.
Det hadde vært artig om motorsportfolket hadde kommet til en løsning de kunne leve med. Men å drive arealpolitikk på samme måte som en kjører bilcross er i overkant dristig. Med mindre en er mer glad i å skru enn å kjøre.
