De nye PISA-resultatene viser en bekymringsfull utvikling i norsk skole. Norske elever presterer svakere enn tidligere, og motivasjonen for skolearbeid går ned.
Vi som samfunn må samle oss og gjøre et løft for barnehage og skole. Barn og unges oppvekst og hverdag har endret seg mye det siste tiåret, og skolen kan ikke møte denne utviklingen alene. Stortinget må samle seg om en felles satsning på skole og barnehage. Det er tid for felles tverrpolitisk enighet og langsiktige tiltak som får virke.
For Skolelederforbundet bekrefter disse resultatene bildet som Fellesskoleutvalget nylig beskrev: Fellesskolen står overfor store utfordringer som krever langsiktig politisk handling.
– Skolelederforbundet er bekymret. Når læringsresultatene går ned, samtidig som flere elever opplever lavere motivasjon og svakere tilknytning til skolen, må vi ta utviklingen på største alvor. Vi trenger felles politiske prioriteringer for skole og barnehage, sier Mona Søbyskogen, forbundsleder i Skolelederforbundet.
Søbyskogen advarer mot at politikernes svar blir en ny runde med enkelttiltak og raske reformer. Hun er glad for at kunnskapsministeren sier at Stortinget og regjeringen har et felles ansvar for en felles innsats for skole og barnehage.
– Det finnes ikke raske løsninger på komplekse utfordringer. Skal vi styrke elevenes læring og motivasjon, må vi investere langsiktig i fellesskolen. Ledere i oppvekst og utdanning trenger stabile rammer, flere ansatte rundt elevene og et sterkere profesjonsfellesskap. Ledere må få tid og handlingsrom til å utvikle skolen, sier hun.
Skolelederforbundet mener at PISA-resultatene understreker behovet for en felles nasjonal satsing på skole og barnehage.
–Fellesskoleutvalget uttrykker at fellesskolen, som er en bærebjelke i samfunnet vårt er i ferd med å briste. Vi trenger bred politisk enighet om en langsiktig plan for å styrke læring, motivasjon, inkludering og tilhørighet i skolen, sier Søbyskogen.
– PISA-resultatene må bli starten på et nasjonalt løft for fellesskolen. Nå trenger vi færre politiske symboltiltak og mer langsiktig utviklingsarbeid, avslutter Søbyskogen.