Oh la la – vi seilte! På den kortreiste bucketlista stod øyperler og holmer som virket svært fristende. Norges svar på Bikini-atollene var langt fra så radioaktive som øygruppa med samme navn i Stillehavet. Her skulle Bikini-atollen være helt trygg å besøke, det samme gjaldt Kolahalvøya… Eller, for å være helt nøyaktig: Kolaholmen.
Før vi rakk å tenke så langt, tok vinden seg betraktelig opp. Nå gikk det en kule varmt, skulle vi isteden søke oss inn i en trygg havn? Men der, ut av det store blå – eller gråblå – kommer et skip. Et ekte dampskip. Er det ikke selveste D/S Engebret Soot vi skimter på horisonten? Jovisst, de holder koken og ligger i motsetning til oss nokså flate i sjøen. Raskt innser vi at denne regattaen kommer vi til å tape så det ljomer.
Vi tar en råsjans’: «Det er litt mye vind, kan vi sitte på?»
Et kvarter senere sitter inne i styrhuset og varmer oss på en rykende porsjon lapskaus. Kuling toppet med lapskaus, er det mulig? For to eventyrere som hverken hadde lagt lunch- eller middagsplaner var dette helt himmelsk.
Vi tar med oss en kaffekopp fra kjelen på den sjarmerende Ulabrand-ovnen og forsvinner ned i maskinrommet. Dette er som å reise bakover i tid, til midten av 1800-tallet og tidsalderen før utenbordsmotorer, turbosystemer og glassfiberbåter. Her nede holder maskinist Ida bokstavelig talt dampen oppe, mens hun briljerer ved dampkjelen og vil vise oss et kult triks. «Jeg kan sette båten i revers herfra. Skal jeg gjøre det?» Uten forvarsel får styrmann Arnfinn seg en overraskelse oppe ved rattet. Godt vant med en “prank” fra Ida, drar han på smilebåndet før skuta gjenopptar stø kurs sørover.
“Ca. 30 år tidligere – Fra minneboka til LC:
Jeg husker det som det var i går. Mitt aller første båtminne. I seilbåt? Nei. I Nidelv-pølsebåten på familiehytta i Sarpsborg? Nej, her snakker vi faktisk hardbarka veteranbåt, og den stolte dama het M/S “Mette Meng”. Mens vaffelsteiken la seg som en ekstra sommerdis på toppen av den skyfrie solskinnsdagen, skulle båtturen få en helt spesiell plass i en fireårings hjerte. Kanskje skuta allerede da plantet en liten drøm i meg om å utforske mer av båtlivet og bølja’n blå, hvem vet? Etterhvert forsvant Meng i skyggen av dampbåtene. Men i min båtverden kom ikke engang Haldenkanalens «Skibladner» – “Turisten” – til pers, for meg fantes det bare én kanalbåt. Mette Meng 4ever.. Men hvor var det blitt av den gamle dama? For alt jeg visste kunne hun ha blitt plukket fra hverandre og gjenbrukt i deler på Glommen Mek. Verksted i Fredrikstad – hvor hun ble til en dag i 1922. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene
Er det liv i ho ennå?
ANNONSE
Til bake på «Engebret Soot», På dekk står Kjetil Skogdalen, som er én av ildsjelene i det lokale dampbåtmiljøet, der dugnadsånden står sterkt. Det er ganske imponerende hva denne gjengen har fått til – i form av gjenoppliving av båter – opp gjennom.
Nå MÅ Linn Charlotte bare spørre om spørsmålet som hun har gått og tygget på en ukes tid allerede. Nemlig hva som skjedde med båten som tok henne på livets første kanaltur som 4-åring. For alt hun vet kan hennes kjære barndomsminne «Mette Meng» ha gått opp i røyk/deler. «Neida, det er liv i henne ennå», kan Kjetil forsikre om. Men hun har sett bedre dager. Et lettelsen sukk går gjennom lufta. Gjett hva som blir neste prosjekt? Snurr film på Mette Meng, såklart!
Sjokkartet nostalgi
Bruget ved Kanalmuseet: Der, på motsatt side av dampbåtbrygga, ligger hun. The one and only Mette Meng. Skal love 30 år gamle barndomsminner demrer i rekordfart!
“Min første tanke er å komme meg om bord.
Men ingen stige? Bare sandsekker. Pytt-pytt, kommer jeg meg opp, så kommer jeg meg vel ned?
Det skal sies at mine lave forventninger var et pluss, for Mette har dessverre sett bedre dager. Båten er ikke like hvit og blank som dengang, malingen flasser, flagget er slitt. Kjetil hadde rett. Får inderlig håpe at hun er neste dugnadsprosjekt ut for dampbåtentusiastene.. Det robuste skroget vitner om at hun ikke har gitt opp.
Og når lyden av vannet mot skroget sildrer i hukommelsen og nostalgien blomstrer for fullt – Ja, da spiller det overfladiske liten rolle. Livets første båtminnet glemmer man a.l.d.e.r.i.
You og girl 💪 La det ikke bli tretti år til neste gang!”
ANNONSE
