Trygve Skaug har dedikert sin komposisjon «Søkketømmerhjerte» til Haldenkanalprosjektet, en herlig sang som treffer rett i hjertet! Kan hende du har en bestefar eller oldefar som var involvert byggingen av kanalen. Kanskje i kanalmiljøet? Eller slekter du mon tro på en ekte tømmerfløter? Dette er uansett en vise til å bli glad i.
Før vi introduserer den rustikke sangteksten – som kan få hvem som helst til å drømme seg tilbake til den romantiske tømmerfløtningsepokel – skal én av hans publikummere på Ørje få prenetere Slusebyens engasjerte musiker:
Trygve Skaug er en poet og låtskriver og artist. Men han er også mer. Han er en gledesspreder som alltid tar seg tid til en prat med alle uansett. Han har en energi som får alle til å føle seg komfortabel. Han har en varme og kjærlighet for andre mennesker. Han drar ut på turné og spiller over hele landet og har også julekonserter. Han har også gitt ut bøker, produkter med fine ord på å plater. Jeg ser på han som en fantastisk person, en som bryr seg, en som tar i mot alle å en som sprer kjærlighet å glede ved å være seg selv. En ekte gledesspreder!!
ANNONSE
Søkketømmerhjerte
Av Trygve Skaug
Nå går isen igjen
Min tømmerfløtervenn
Det spirer langs kanten
Og ved hvilebrakka står
Nok en gutt og teller år
Kjøpt seg haka for panten
En kan kjenne når elva er full
Når Øyeren ligger klar
Og gutta på fløter’n drar
Kommer kilometer på kilometer med gull
Og guttungen ror
Etter tømmer som før
For å gjømme seg i blekker og siv
Men noe går ned
Uten å sjøl ville det
Det skjebnen til et søkketømmerliv
En kan kjenne når elva er full
Når Øyeren ligger klar
Og gutta på fløter’n drar
Kommer kilometer på kilometer med gull
Røttene står
Som vidåpne sår
Et sted langt borte
Og vinninga er
Å få bli brukt som én er
Ellers hadde’n aldri gjort det
En kan kjenne når elva er full
Når Øyeren ligger klar
Og gutta på fløter’n drar
Kommer kilometer på kilometer med gull
Og nede i mørket på bånn
Ligger er et minne
Om en tid som har gitt elva sjel
Gjort’n rik og hel
Som fikk bygder til å skinne
Fikk hele elva til å skinne
Som en tung meteor
Som et dikt uten ord
Glepper tømmerstokken i fra
Det er en ubotelig smerte
I et søkketømmerhjerte
Å være evig borte hjemmefra
En kan kjenne når elva er full
Når Øyeren ligger klar
Og gutta på fløter’n drar
Kommer kilometer på kilometer med gull
Ang. betegnelsen ”kara” om fløtere; diverse faste uttrykk i Båstad / Trøgstad som entydig omtalte/betegna døm som jobba på ælva / kara som jobba på Øyer’n / jobba i fløyten, noen sa fløtningen.
kara på ælva, ælvekara, kara i fløtningen, kara i fløyten
ANNONSE
