Det synes litt merkelig at vi i 2026 fortsatt må forklare hvorfor 1. mai er viktig. Noen vil fjerne dagen, som om den bare er en fridag uten innhold og betydning.
Det er den så absolutt ikke!
1. mai er en påminnelse om noe helt grunnleggende som at rettighetene i arbeidslivet ikke har kommet av seg selv. De er kjempet fram bit for bit, år for år. Arbeidsrettigheter som åttetimers arbeidsdag, sykelønn, ferie, pensjon, faste jobber og et organisert arbeidsliv. Dette er resultater av folk som sto sammen og tok kampen.
Og de siste tolv måneder har vist oss nok en gang hvor viktig denne dagen er.
Derfor er det vanskelig å forstå hva man egentlig vil oppnå ved å avskaffe dagen. Mindre oppmerksomhet om rettigheter? Mindre bevissthet om historien vår?
For nettopp det står på spill. Når markeringer forsvinner, svekkes også hukommelsen. Og det er en dårlig idé, særlig i en tid hvor mye faktisk er i bevegelse.
Arbeidslivet er ikke ferdig utviklet. Vi ser mer midlertidighet, økt innleie og stadig nytt press på ordninger som f.eks. sykelønn. Forskjellene øker og rettighetene utfordres om vi ikke følger med.
ANNONSE
Da er det ganske spesielt å mene at vi ikke trenger en dag som minner oss på dette. 1. mai handler ikke bare om fortida. Den handler om framtida. Om hvordan arbeidslivet skal se ut, og hvilke verdier vi vil bygge det på.
Og så er det fellesskapet. 1. mai samler folk der arbeidsplasser og trygghet betyr mest.
Forslaget å fjerne hele dagen fremstår mer som et politisk signal enn noen virkelighetsforståelse. Da svarer vi som arbeiderbevegelsen alltid har gjort med organisering, samhold, solidaritet og kamp!
Historien er tydelig på at rettigheter kan bygges opp, men også at de kan bygges ned, og derfor trenger vi 1. mai.
Ikke fordi vi henger fast i fortida. Men fordi vi vil ha kontroll på framtida, og framtida gir vi ikke bort gratis!
Med et ønske om en riktig god 1. mai!
ANNONSE