Det var med stor sorg og sjokk budskapet om hedersmannen Dagfinn Knutsens bortgang kom rett over påske.
Av: Frode Otto Fossum/ Askimlinjene
Jeg ble kjent med Dagfinn gjennom felles jernbanehistorisk interresse for mange år siden. Han dro meg også inn i det militærhistoriske miljøet på Høytorp Fort.
Hans kunnskap og formidlingsevne var helt enorm. Som aktiv og mangeårig medlem av Norsk Jernbaneklubb, Lokstallen Mysen, ansiktet utad for Foreningen for Høytorp Fort samt medlem av en rekke øvrige militære-/og jernbanehistoriske foreninger bidro han med å spre sin kunnskap på en mesterlig måte til oss andre . Det var aldri nei fra Dagfinn. En jovial og generøs mann som var en ekte dugnadsmann og ildsjel. Hans bakgrunn som ansatt i Norges Statsbaner i en årrekke syntes tydelig. Jernbanefaget sto han meget nært. Det var en sann fornøyelse og meget lærerrikt å diskutere jernbanehistorien med han. Det var mange og til tider høylytte diskusjoner vi hadde rundt det emnet vi begge brant for. Han hadde rett de fleste gangene men de få gangene andre fikk rett hadde han rett åkkesom.
Vi skiltes alltid som gode venner etter slike diskusjoner. Det gjaldt også ha kaffen klar og da gjerne flere kanner. Hans aktivitet i lokstallen Mysen og på Høytorp Fort har satt store spor etter seg. Han tok også den mer blyge ungdommen under sine vinger på Høytorp Fort og gjorde dem aktive som både hjelpemannskap, omvisere og statister i tidsriktige militære uniformer i reenactmentmiljøet Hans formyndende stemme ovenfor korrekt uniformering var ikke å spøke med. Det han sa ble gjort uten at man turde å protestere.
De senere år slet Dagfinn mer og mer med helsa men han var stadig aktiv og pliktoppfyllende på Høytorp Fort, i øvrige militærhistoriske foreninger og i det jernbanehistoriske miljøet. I Askim bidro han enormt med sin kunnskap og dugnadsvilje for Askimlinjene. Uten hans innsats ville ikke det vi ser innenfor gjerdene på Vammatoppen i dag vært mye å vise frem. Det tomrommet han nå etterlater seg blir umulig å fylle.
Vi som var så heldige å bli kjent med Dagfinn er han evig takknemlig.
Tankene går til hans familie som har mistet sin elskede sønn, pappa, morfar, bror, onkel, svigerfar og svoger.
Minnene vil leve videre. Din siste vakt er over.
Kommandersersjant tre av! Hvil i fred.
ANNONSE
ANNONSE