Ukens Bloom er en liten pause i uken – en tekst om det indre livet, stemme, nærvær og det å være menneske midt i hverdagen.
Min datter vokser opp i en helt annen virkelighet enn foreldrene mine gjorde. For henne handler jul ikke først og fremst om gavene. Det handler om at alle har fri. At tempoet roer seg. At vi er sammen.
Vi spiser frokost sammen. Spiller spill. Er hjemme. Ingen skal videre til jobb, trening eller avtaler. Julen er et pusterom – ikke et klimaks. Det kjenner jeg er en fin ting.
Jeg står midt mellom disse generasjonene. Født på 80-tallet. Med én fot i gamle dagers tenkning og mangel på penger, og én i overfloden som finnes idag. Og vi har gjort et bevisst valg hjemme hos oss: Vi vil ha litt julestemning hele året.
Det betyr ikke store gaver eller konstant feiring. Det betyr små overraskelser. En gave uten spesiell anledning. En markering av hverdagen og livet vårt sammen. En følelse av at livet ikke trenger å spares til én dag i desember er deilig.
For i dag lever vi i overflod. Ikke bare av ting, men av informasjon. Kunnskap er overalt. Muligheter også. Derfor er fokus blitt den viktigste ressursen vi har. Hva vi velger å rette oppmerksomheten mot, former hvordan livet oppleves.
For noen gir det trygghet å samle opp. For andre gir det livskvalitet å la gleden komme jevnere. Ikke som et brudd med fortiden, men som en videreføring – tilpasset tiden vi lever i nå.
Kanskje trenger vi ikke én stor dag som skal bære alt.
Kanskje kan forventning, fellesskap og ro få lov til å være en del av hverdagen.
Et liv som minner litt om julaften.
Oftere enn én gang i året.
Hilsen fra Catcha Bloom
ANNONSE
ANNONSE