I 2017 deltok jeg på Nordenskolen – et nordisk opplæringsprogram for politisk arbeid og samarbeid i regi av arbeiderbevegelsen. Der gikk jeg sammen politikere og tillitsvalgte fra hele Norden. Flere av mine medstudenter sitter i dag i Riksdagen og Folketinget.
Av: Kathrine Hestø Hansen/ Indre Østfold Arbeiderparti
Dette er bare ett eksempel på hvordan arbeiderbevegelsen i generasjoner har bygget brede og solide internasjonale nettverk. Slike relasjoner bygges ikke over natten, men gjennom gjentatte møter, felles prosjekter og langsiktig tillitsbygging – både i Norden, i Europa og globalt. Når man har slike relasjoner, er det ofte enklere å ta opp telefonen eller sende en henvendelse – og vite at det er en mottaker i andre enden som lytter.
Hvorfor er dette viktig? Fordi i dagens uforutsigbare verden er et solid internasjonalt nettverk for en statsminister ikke bare en fordel – det er en form for nasjonal beredskap:
• Krisehåndtering: Pandemier, energikriser, sikkerhetspolitiske spenninger og klimaendringer løses ikke innenfor landegrensene.
• Tillitskapital: Relasjoner som er bygget over tid gjør forhandlinger enklere, selv når interessene spriker.
• Innflytelse: Små land som Norge får tyngde gjennom å være godt integrert i både formelle og uformelle ledernettverk.
ANNONSE
Erna Solberg viste hvordan dette fungerer i praksis. Hun brukte sine internasjonale kontakter aktivt under pandemien – blant annet for å sikre vaksinetilgang gjennom Norges betydelige bidrag til CEPI og ved å delta i internasjonale initiativer for globalt vaksinesamarbeid. Det bidro til at Norge kunne være en tydelig stemme i globale beslutninger i en kritisk tid.
I dag har vi et internasjonalt trekløver som er uvurderlig for Norge: Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Espen Barth Eide. Støre har tiår med erfaring fra UD, tidligere utenriksminister og helseminister, og et bredt nettverk i FN, NATO og europeiske toppmiljøer. Stoltenberg ledet NATO i nesten ti år, med direkte linje til statsledere verden over. Barth Eide har hatt sentrale roller i internasjonale forhandlinger, blant annet som FNs spesialutsending til Kypros, som fredsmekler i flere prosesser, og som klima- og miljøminister. Disse tre representerer en samlet erfaring og et kontaktnett som er sjeldent for et land av Norges størrelse – og som gir oss tyngde og tilgang i rom der avgjørelsene tas.
Derfor stiller jeg et åpent spørsmål – særlig nå som Sylvi Listhaug stadig oftere nevnes som mulig statsministerkandidat: Har hun et internasjonalt nettverk som gjør henne i stand til å raskt og effektivt representere Norge når det skulle vise seg nødvendig? Har hun bygd den langsiktige tilliten som trengs for å få innflytelse i rom der beslutningene tas?
Dette er ikke ment som et retorisk spørsmål. Jeg tar gjerne imot tilbakemelding fra dem som kjenner hennes internasjonale erfaring bedre enn jeg gjør. For uansett politisk ståsted, bør vi som velgere være trygge på at den som skal lede Norge, har både evnen og kontaktene til å ivareta våre interesser i verden.
ANNONSE
