Denne uka vendte Soot-spelet tilbake til Sluseamfiet i Ørje med en ny historie fra familien som satte sitt preg på Haldenkanalen. Nå rettes søkelyset mot Even Soot – sønnen til den visjonære Engebret Soot.
Forestillingene spilles i Ørje sluseamfi hver kveld unntatt mandag frem til 5 juli. Vi har intervjuet regissør Anneli Sollie om hva som er unikt med årets oppsetning. Du kan lese intervjuet nedover i saken.
LES OGSÅ: Generalprøven satt som et skudd
Mange kjenner allerede fortellingen om Engebret Soot, husmannsgutten som lot drømmene vokse seg større enn omgivelsene og ble en sentral skikkelse i utviklingen av Haldenkanalen. Men bak historien om pioneren finnes også historien om neste generasjon.
I flere år har det vært en fin tradisjon å kunne se Soot-spelet i forskjellige varianter, og i forbindelse med den siste opptaksrunden av Ekspedisjon Haldenkanalen, var Scream Media på plass og filmet sist spel «Sin fars datter».
Skuespillerstaben er fornyet, mens stemningen forblir den samme, gode både på scenen og blant publikum i det fabelaktige sluseamfiet.
(Saken fortsetter under)
I årets oppsetning får publikum møte Even Soot, en mann som vokser opp i skyggen av et kjent navn. Med forventninger hvilende på skuldrene må han finne sin egen plass i en verden preget av store ambisjoner, sterke følelser og krevende valg. Forestillingen utforsker forholdet mellom far og sønn, og hvordan arv kan være både en styrke og en utfordring.
LES OGSÅ: – Dere gjør SOOTspelet til en tradisjon!
Gjennom storslåtte scener, levende musikk og sterke skuespillerprestasjoner tar Soot-spelet publikum med inn i et lokalsamfunn der familie, kjærlighet, ansvar og framtidstro står sentralt. Historien utspiller seg i vakre omgivelser ved Haldenkanalen, der naturen og kulturarven danner en unik ramme rundt fortellingen.
I hovedrollene finner vi Frank Kjosås som Even Soot, Øystein Røger som Engebret Soot og Ingeborg Walter i rollene som Emilie og Bergitte. Andre fantastiske og flinke folk ser du også i ensemblet!
Med tusenvis av publikummere gjennom årene har Soot-spelet blitt en viktig kulturarena i Indre Østfold. Årets forestilling bygger videre på denne tradisjonen og inviterer publikum til å oppleve en ny side av historien om familien Soot – en fortelling om identitet, forventninger og motet til å gå sin egen vei.
Intervju med regissør Anneli Sollie
Hvordan er det å være tilbake i slusene etter pausen?
– Det er veldig deilig – og på tide. I fjor satte byggearbeidet ved slusene en stopper for forestillingen, men pausen ga produksjonen muligheten til å utvikle et helt nytt manus i stedet for å gjenoppta den gamle historien. Det har vært spennende å starte på nytt.
Hvorfor mener du at folk vil ta turen akkurat i år? Har du noe ekstra på lager?
– Årets forestilling byr på mye nytt.
Samtidig vet Sollie at mange publikummere kommer tilbake år etter år og tar med seg familie og venner. Hun røper også at fjorårets historie sluttet med en bevisst «cliffhanger», og at årets forestilling følger opp den spennende båtferden som mange satt igjen og lurte på hvordan den ville fortsette.
Hvordan er årets ferske skuespillerteam?
– Det er et drømmelag, sier Sollie.
Hun trekker fram at skuespillerne utfyller hverandre svært godt. Frank Kjosås beskrives som inkluderende og leken, Øystein Røger tilfører solid teatererfaring og tyngde, mens Ingeborg byr på stor energi og entusiasme. Sammen skaper de et sterkt ensemble med ulike kvaliteter.
Det er ikke mange forestillinger som har en ekte dampbåt i kulissene. Kan du si litt om det?
– Den historiske dampbåten Hans er en viktig del av forestillingen og gir publikum en helt spesiell opplevelse. Samtidig byr den på noen praktiske utfordringer – båten er for stor til å snu inne i slusekammeret og må derfor manøvreres rundt mellom aktene.
Sollie forteller at det krever presis timing, men mener resultatet blir svært flott.
Hva skjer videre med Slusefestivalens forestillinger?
– Planen er å la forestillingene gå i to eller tre år av gangen, før de byttes ut med nye historier. Modellen er inspirert av opplegget rundt Kaptein Sabeltann i Kristiansand, der flere forestillinger går i rotasjon over tid. Målet er å skape variasjon samtidig som publikum får nye opplevelser når de kommer tilbake.




