Bane NOR har i flere år pekt på behovet for en planfri kryssing ved Tomter stasjon på grunn av sikkerhetsutfordringer. Det har vært rapportert om farlige situasjoner, ulovlig kryssing av spor og utfordrende siktforhold. Likevel er prosjektet nå utsatt på ubestemt tid av økonomiske årsaker.
Av: Håvard Jensen/ gruppeleder Indre Østfold FrP
Derfor stilte Erlend Wiborg et enkelt og legitimt spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård: Hvordan kan regjeringen forsvare å utsette et tiltak som er begrunnet med sikkerhet, og hva vil de gjøre for å redusere risikoen i mellomtiden?
Svaret er oppsiktsvekkende.
I stedet for å forklare hvorfor sikkerheten ikke lenger er viktig nok til å prioriteres, får vi en oppramsing av bommer, skilting, belysning, holdningsskapende arbeid og henvisninger til gjeldende regelverk. Når spørsmålet handler om hvordan risikoen skal reduseres, svarer regjeringen i praksis at de følger med på risikoen.
Det er vanskelig å forstå logikken. Hvis behovet for en planfri kryssing var reelt da prosjektet ble foreslått, hva er det som har endret seg? Har risikoen blitt mindre? Har de farlige situasjonene forsvunnet? Eller er det bare pengene som har fått høyere prioritet enn sikkerheten?
ANNONSE
Innbyggerne på Tomter fortjener et bedre svar enn dette. De fortjener å vite hvorfor et prosjekt som er begrunnet med sikkerhet kan skyves ut i det uvisse, samtidig som myndighetene ber dem stole på at situasjonen er «forsvarlig».
Sikkerhet bør være noe man forebygger med handling – ikke noe man forklarer i etterkant av en alvorlig ulykke.
Det som kanskje er mest bemerkelsesverdig, er at statsråden ikke viser den minste interesse for å finne en løsning. Han gjemmer seg bak Bane NORs vurderinger og eksisterende regelverk, men unnlater å svare på det politiske spørsmålet han faktisk ble stilt: Mener regjeringen at det er riktig å utsette et sikkerhetstiltak på ubestemt tid, og vil han selv bidra til å få prosjektet prioritert?
Som samferdselsminister har Jon-Ivar Nygård mulighet til å ta initiativ, be om nye vurderinger og arbeide for å prioritere nødvendige sikkerhetstiltak. I stedet virker han mer opptatt av å forklare hvorfor ingenting gjøres, enn av å finne en løsning på et problem både lokalsamfunnet og Bane NOR over tid har pekt på.
ANNONSE