Er konklusjonen allerede klar?

Bakgrunnen for skolestrukturdebatten er «omstillingsprogrammet», der det ble vedtatt å spare inn 15 MNOK innenfor skolesektoren. Enkelte politikere viser til at «alle» var enige om omstillingsprogrammet og dette kuttet, mens andre viser til at de ikke mente at skoler skulle legges ned, og at det de så for seg var endringer på skyss og skolekretsgrenser.

Av: Tiril Røssum-Tokerud, leder FAU Tenor

Bakgrunnen for skolestrukturdebatten er altså et tidligere vedtak om å spare 15 millioner innenfor skole. Samtidig sier fremdeles politikerne som stemte for nedleggelse at målet med skolestrukturendringen er å sørge for mer midler til elevrettet arbeid. Hvis man vil ha mer midler til elevrettet arbeid, må man som et minimum sørge for at kuttene gjøres der de ikke merkes for elevene, for eksempel i skoleadministrasjonen slik jeg tidligere har foreslått. Det enkleste hvis målet er mer penger til elevrettet arbeid er imidlertid å endre omstillingsvedtaket slik at det ikke rammer skolesektoren så hardt i utgangspunktet.

En annen begrunnelse som brukes for å forsvare nedleggelser er at elevtallet synker.

Kommunen har tall på alle barn som bor i hver skolekrets fra 0 år og oppover. Hvis man tar seg bryet med å sette seg inn i disse tallene, ser man at frem mot 2031, som er det året barn født 2025 begynner på skolen, synker det totale elevtallet i kommunen med 147 elever. Dette utgjør ca 4 % av elevgrunnlaget i kommunen. Det sies stadig at nedgangen skjer øst i kommunen, men har egentlig kommunedirektøren og politikerne undersøkt dette selv? Barnetallene per skolekrets viser følgende endringer i de gamle kommunene:

Netto vekst «vest for Glomma» er altså på 2(!) elever, altså mindre enn veksten på Tenor skole alene.

I tidligere Eidsberg synker elevtallet prosentvis omtrent som i Askim, men med stor variasjon mellom skolene (fra vekst på Tenor (6 %/5 elever) til relativt stabilt tall på Mysen (3%/14 elever nedgang) og klar nedgang på Kirkefjerdingen (15%/11 elever), Trømborg (19 %/16 elever) og Hærland (31 %/21 elever). I Trøgstad er det totale elevtallet relativt stabilt både totalt (2,4 %/9 elever) og på den enkelte skole.

Når kommunedirektøren velger å vise til usikre prognoser fra SSB, ser man ikke disse detaljene, hvilket er svært uheldig. Når usikre prognoser legges til grunn i stedet for konkrete barnetall i hver skolekrets, er det fort gjort å bygge på eller legge ned feil skole. Dette skjedde for eksempel når Hærland skole, som allerede fra 2029 har færre elever enn dagens fådelte skoler, fikk tilbygget nytt klasserom og flere kontorer så sent som i fjor. Når en skole går over til fådelt undervisning trenger man hverken flere klasserom eller kontorer, snarere tvert imot!

At Hovin skole trengte rehabilitering er det ingen tvil om, men at den bygges ut til full tre-parallell når elevtallet i Spydeberg synker med over 10 % frem mot 2031 må det være lov å stille spørsmålstegn ved. Eller er det meningen at Spydeberg skole skal legges ned?

ANNONSE

Hvis elevtallsnedgang er begrunnelsen for at man må endre skolestrukturen, er det vel naturlig at elevplasser fjernes der nedgangen skjer, og ikke på de få skolene som faktisk har stabile eller økende elevtall? Hvis man skal treffe med eventuelle strukturendringer, må man se på de faktiske barnetallene i den enkelte skolekrets, og ikke SSB-beregninger som hittil har estimert langt lavere vekst enn det som har vist seg å bli fasit, og som ikke tar hensyn til dagens barnetall i den enkelte krets.

Mange ledige elevplasser og tydelig nedgang i elevtallet ser vi også i Askim. Der har kommunen fem barneskoler som ligger så tett at de aller fleste elevene kan gå til minst to av dem, noen kan gå til både tre og fire forskjellige skoler. Der er det heller ikke de samme følelsene knyttet til hvilken skole man sogner til som vi ser i grendene. Mange i Askim vet faktisk ikke hvilken skole de skal begynne på før de får tildelt skoleplass, nettopp fordi de har kort vei til flere skoler.

Totalt i Askim er det 1168 elever og 312 ledige elevplasser i offentlig skole fra høsten 2027 (beregnet på 90 % kapasitet). Dette betyr at man har tilstrekkelig kapasitet i Askim uten f.eks. Askimbyen allerede fra høsten 2027. Her kan man altså gi barna tryggere skolevei (mange må gå gjennom sentrum for å komme til Askimbyen i dag), uten økte skysskostnader (eller innføring av bompenger). Uten Askimbyen vil antall ledige skoleplasser reduseres med om lag 300, hvilket er flere plasser enn det er på Tenor og Havnås til sammen. Jeg skjønner at dette kan være tungt å ta innover seg for enkelte politikere fra Askim som ser på Askimbyen som en «ny» skole, ettersom den er bygget i deres tid som politikere, men skolen har rukket å bli 24 år gammel. Med et oppgraderingsbehov på 8,5 MNOK allerede i 2020, vil den ha behov for minst like store investeringer som Tenor skole hvis den beholdes, gitt prisstigningen som har vært siden 2020.

Jeg forstår også at AP, H, V, KrF og SV ønsker å ha tillitt til administrasjonen, men når Statsforvalteren har opphevet et vedtak som administrasjonen ikke anbefalte å endre eller gi oppsettende virkning, er det allerede bevist at det kan være klokt å gjøre egne undersøkelser, og ikke stole blindt på alt man får servert fra kommunedirektøren.

Eposten med barnetallene fra kommunen er videresendt til samtlige gruppeledere, slik at de selv kan se at tallene gjengitt ovenfor er helt reelle, selv om de fremsettes i et innlegg fra FAU-leder ved Tenor skole. Jeg håper politikerne ikke har blitt helt faktaresistente enda, og at i hvert fall SP, R, FS, FRP, MDG og INP fortsetter å stille spørsmål til kommunedirektøren helt til de får reelle og konkrete tall både når det gjelder antall elever og kostnader/besparelser ved ulike alternativer. Forhåpentligvis vil dette medføre en endring av tradisjonen for kostbare feilprioriteringer som dessverre synes å ha slått rot i skolesektoren i Indre Østfold kommune, noe kommunedirektøren (forståelig nok) ikke ønsker å fremlegge dokumentasjon på.

Min oppfordring er: Løft blikket fra «øst» og gjør en samlet vurdering av skolesektoren i hele kommunen, både når det gjelder administrasjon og evt. struktur. Det vil gi langt bedre og mer langsiktige løsninger, og ikke minst langt mindre støy enn å lage konklusjonen først og utredningen etterpå.

ANNONSE