1. mai er ikke bare en tradisjon. Det er ikke bare faner, tog og appeller. 1. mai er en påminnelse om at rettighetene vi har i arbeidslivet i dag, er kjempet fram – og at de kan tas bort dersom vi ikke forsvarer dem.
Av: Henning Stanes
Åttetimersdagen, sykelønn, ferie, pensjon, faste ansettelser og et organisert arbeidsliv kom ikke av seg selv. De ble til fordi arbeidsfolk sto sammen. Fordi fagbevegelsen tok kampen. Fordi politiske partier på venstresiden lyttet og handlet.
I dag ser vi igjen at rettigheter utfordres. Blant annet har partier som Høyre tatt til orde for endringer i sykelønnsordningen. Forslag om kutt eller svekkelser i sykelønna rammer vanlige arbeidstakere direkte. Full lønn under sykdom er ikke en luksus – det er en trygghet. Når du blir syk, skal du slippe å bekymre deg for om du har råd til husleie og mat.
Samtidig har IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) vært et viktig samarbeid mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere for å redusere sykefravær og få flere inn i jobb. Å svekke eller skrote IA-samarbeidet vil være et steg i feil retning. Vi trenger mer samarbeid – ikke mindre.
For oss i Arbeiderpartiet, sammen med Sosialistisk Venstreparti, Rødt,Senterpartiet,Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Fagforbundet, handler 1. mai om nettopp dette: Å stå opp for et trygt og rettferdig arbeidsliv. Vi mener at sykelønnsordningen skal bestå. Vi mener IA-avtalen skal styrkes, ikke svekkes. Og vi mener at kampen mot sosial dumping og løsarbeidersamfunn må tas på alvor.
ANNONSE
Historien viser oss at rettigheter kan bygges – men også rives ned. Derfor kan vi aldri ta dem for gitt.
1. mai er en dag for solidaritet. For fellesskap. For trygghet i arbeidslivet. Og for å minne hverandre på at det fortsatt er mye å kjempe for.
God 1. mai!
ANNONSE