Svar på skriftlig spørsmål nr. 2770 fra stortingsrepresentant Erlend Wiborg om nitrogenrensing av avløpsvann.
Av: Håvard Jensen, gruppeleder Indre Østfold FrP
Jeg viser til brev 12.09. 2024 fra Stortingets president med følgende spørsmål fra representanten Erlend Wiborg: Vil regjeringen snu og bidra til et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav slik FrP tidligere har foreslått? Svaret på spørsmålet om nitrogenrensing av avløpsvann er et skoleeksempel på politisk ansvarsfraskrivelse.
Når staten pålegger nye miljøkrav, men nekter å bidra økonomisk, er det ikke «lokalt selvstyre» – det er ren og skjær ansvarsfraskrivelse forkledd som prinsipp. Her er deler av svar fra ministeren: Når det gjelder finansiering, er utgangspunktet at vann- og avløpsinfrastruktur er og skal være et kommunalt ansvar, hvor ny infrastruktur, herunder oppgradering av renseanlegg, finansieres ved selvkost gjennom vann- og avløpsgebyrene. La oss være ærlige: Kommunene står ikke bare overfor «et vedlikeholdsetterslep». De står overfor en investeringsbombe. Gamle anlegg, økende befolkning og strengere krav gjør at milliardbeløp må på bordet. Og hvem skal betale? Jo, innbyggerne – gjennom stadig høyere vann- og avløpsgebyrer. Regjeringen peker på at dette «skal finansieres ved selvkost». Det betyr i praksis at staten skyver hele regningen nedover i systemet, til kommunene – og videre til vanlige folk.
ANNONSE
Samtidig forventer de at kommunene «tar ansvar». Det er en formulering som klinger hult når staten selv nekter å bidra med reelle midler. 52 millioner kroner til planlegging høres kanskje fint ut på papiret, men det er småpenger sammenlignet med de enorme investeringene som faktisk må til. Det er som å gi noen en tegning av et hus, men nekte å betale for byggingen. Regjeringen sier dette handler om miljø. Det er riktig. Men miljøpolitikk uten finansiering er ikke ansvarlig politikk – det er symbolpolitikk. Hvis staten mener alvor med å redde Oslofjorden og sikre bedre vannmiljø, må den også være villig til å ta sin del av regningen. Alternativet er at kommunene presses til å kutte andre tjenester eller sende regningen rett til innbyggerne. Resultatet? Økte forskjeller mellom kommuner, og en stadig tyngre økonomisk byrde for folk flest. Det er på tide å slutte å late som dette bare er et kommunalt ansvar.
Når staten stiller kravene, må staten også bidra. Alt annet er politisk ansvarsfraskrivelse – og det fortjener å bli kalt nettopp det.
Vi i FrP lurer på når folks «tålegrense» for skatter/avgifter og brutte løfter er nådd.
ANNONSE