FrP skriver at vi i Norge uten problemer kan senke drivstoffavgiften med 10 kroner. Ja det er mulig å gjøre det uten at staten går med underskudd, men hva vil konsekvensen være i det store bildet?
Av Kjetil Andersen, Venstre
Det er ikke mere enn fire uker siden vi hadde pumpepriser på godt under 20 kroner, noe den hadde vært over tid. Så ble det konflikt i Midtøsten og med det en mangel på olje på det globale markedet, det fører igjen til høyere priser, tilbud og etterspørsel. Dersom avgiftene senkes med 10 kroner hva vil det gjøre med etterspørselen og hva vil det igjen gjøre med prisen? Når man da ikke har flere avgifter igjen og fjerne hva gjør man da når prisen blir høy?
De avgiftsreduksjonene som i dag er varslet vil koste 6,7 milliarder kroner. Samtidig varslet Norges bank forrige uke at renteøkninger må forventes med den farten det er i økonomien. Som FrP selv skriver så vil en lavere drivstoffpris gi økt kjøpekraft. Økt kjøpekraft betyr enkelt fortalt høyere etterspørsel, som gir høyere pris, høyere inflasjon. Tror FrP at høyere rente er bedre enn høyere drivstoffpriser?
(Fortsetter under)
I dag fyller handlingsregelen 25 år. Hele poenget med Oljefondet er at vi bygger det opp når det er høye oljepriser, og har en buffer ved lave priser, og likevel kan tilføre de samme midlene til statsbudsjettet. Vi sparer i gode tider og bruker i dårlige. Selv om FrP var imot handlingsregelen i sin tid så tror jeg neppe de vil være uten den avkastningen vi i dag får. En senkning av drivstoffprisene med ti kroner vil koste staten tosifret antall milliarder. Hvor vil FrP kutte de samme milliardene? I bistand som bidrar til å gjøre det levelig å bo i en del land, og igjen fører til mindre innvandring? Eller kanskje i ytelser til de som trenger det mest i samfunnet? Eller kanskje FrP mener at økte skatter vil kunne dekke inn?
ANNONSE
Alt som er viktig er vanskelig – og økonomien er nettopp et slikt område.
Hvis drivstoffavgiftene faktisk kunne kuttes med 10 kroner uten konsekvenser for priser, renter, inflasjon eller statsbudsjettet, ville det vært gjort for lenge siden.
Utfordringen er ikke viljen til å prioritere, men realitetene man ikke kan velge seg bort fra.
ANNONSE
