Etter leserinnlegg fra gruppeledere i H, V, SV, AP og KrF synes det som at gruppelederne dessverre har misforstått hva innbyggerinitiativet som skal behandles i tirsdagens kommunestyremøte handler om. Det handler ikke, som de ser ut til å tro, om omgjøring av nedleggelsesvedtaket, men om gjennomføring av det fattede vedtaket på en lovlig og hensiktsmessig måte av hensyn til de berørte barna i tråd med vedtakets egen ordlyd.
Av: Tiril Røssum-Tokerud, Leder FAU Tenor
Som FAU-leder på Tenor skole er det direkte provoserende å lese innlegg der det hevdes at «administrasjonen har strukket seg lenger enn normalt for å sikre at foresatte blir hørt og barnets beste ivaretas». Hvilket underlag har partiene for å hevde dette? Sannheten er at det ikke har vært et eneste foreldremøte med saken som tema før vedtaket ble fattet 18.11.2025. I etterkant av vedtaket ble FAU-representantene ved FAU Havnås og Tenor innkalt, og måtte dakreve at det ble arrangert foreldremøter ved skolene våre i januar i år. Dette er ikke å strekke seg langt og å ivareta barnas beste ut over det som er normalt, det er langt dårligere enn det man kan og må forvente når det fattes så inngripende vedtak som en skolenedleggelse faktisk er for barn mellom 5 og 12 år. Når det gjelder den såkalte valgfriheten er dette ikke gjort for barnas skyld, men fordi det ikke er plass til elevene fra Tenor skole samlet på noen av de foreslåtte mottakerskolene. Samtidig deles også selve tettstedet Slitu i praksis opp i tre skolekretser i forslaget til forskrift som nå foreligger. Hvilke konsekvenser dette vil få for Slitu-samfunnet vil vi selvfølgelig uttale oss om i vårt høringsinnspill, men det er åpenbart at det ikke er til de fremtidige Slitu-barnas beste å ikke gå på samme skole.
I kommunedirektørens saksfremlegg er det en svært knapp vurdering av utsettelsesforslaget der det eneste positive som trekkes frem er at man får bedre tid til planlegging, mens det listes opp en rekke tilsynelatende negative konsekvenser som mangler rot i virkeligheten. Barna våre utsettes for langt større usikkerhet nå når de, bare tre måneder før skoleåret avsluttes, fremdeles ikke vet hverken hvilken skole de skal sogne til, hvilken klasse de skal gå i, eller hvilke lærere de skal ha til høsten. Det ville gitt en langt større trygghet i situasjonen for barna å vite at de skal gå ut neste skoleår på Tenor, at de fra høsten 2027 skal begynne på ny skole, og at hvilken skole, klasse og lærer det blir vil bli avklart i løpet av det neste året, slik at de vil få god tid til å bli kjent med ny klasse. For mange vil det også bety at de sannsynligvis ikke må bytte skole fysisk da de da kan gå rett over i en friskole. At dette ikke vektlegges tyngre i kommunedirektørens vurdering er en stor svakhet, søknaden fra Slitu Friskole AS er allerede oversendt til kommunen for uttalelse, hvilket tyder på at Utdanningsdirektoratets innstilling er positiv.
At det er en viss risiko for at delt rektor kan være negativt for lærings- og arbeidsmiljø har nok Kommunedirektøren rett i, men dette er en risiko som er svært liten sammenlignet med risikoen for å miste flinke lærere når alternativet for lærerne er å bli spredt rundt på skoler de i liten grad har ønsket å jobbe på. Argumentet om at det skulle gi høyere sykefravær hos lærerne hvis de får jobbe et år til på skolen de faktisk har søkt seg til i utgangspunktet, enn om man flytter dem til et sted de ikke har ønsket seg, faller på sin egen urimelighet. Dette forholdet bør derfor ikke tillegges vekt. Rekruttering i siste driftsår kan nok være noe mer utfordrende enn dersom man skulle lyst ut på vanlig vis, men dette alene skal ikke vektes høyere enn våre barns beste.
I etterkant av innbyggerinitiativets innsending har det også skjedd en viktig ting i saken – høringsfristen av forskrift om nye skolekretsgrenser ble utsatt slik at den tidligst vedtas 19.05.2026. Dette betyr at kommunestyret, hvis de ikke utsetter nedleggelsen, legger opp til at følgende skal skje i løpet av fire uker og tre dager:
Foreldrene skal vurdere og avgjøre hvilken skole de skal søke barnet sitt inn på. Dette må foreldrene naturligvis få litt tid til, normalt vil 3 uker være en passende frist ettersom man ikke bare skal hensynta seg selv og sitt barn, men også må avklare hva barnets venner ønsker. Denne prosessen kan først starte når forskriften med tillegg er vedtatt slik at foreldrene vet hvilke skolealternativer som kan velges.
Etter dette skal kommunen behandle søknadene fra foreldrene. De fleste er antageligvis enkle å behandle, men man må påregne at noen foreldre vil søke seg til andre skoler enn det forskriften med tillegg legger opp til. Disse sakene vil administrasjonen måtte bruke noe mer tid på. Det er derfor helt usannsynlig at administrasjonen er ferdig med å tildele skoleplasser til samtlige barn før det har gått en uke. Det er da to dager igjen til siste skoledag.
ANNONSE
Samtidig må de som eventuelt får avslag på søknaden sin få 3 ukers klagefrist etter forvaltningsloven. Da er sommerferien i gang. Disse barna vil da ikke ha avklaring på hvilken skole de skal begynne på før skoleåret faktisk har begynt, i hvert fall hvis kommunen opprettholder sitt vedtak og saken går til Statsforvalteren som normalt bruker 12 uker på klagesaksbehandling. Barna får da ingen bli-kjent-dager i forkant slik de er forespeilet.
For ordens skyld ser jeg grunn til å påpeke at dette ville vært en utfordring også dersom forskriften hadde blitt vedtatt allerede 24. mars, ettersom 3+1+3+12 uker etter 24. mars er 28. juli. Det ville altså ikke vært mulig å være sikret at alle barna visste hvilken skole de skulle begynne på i tide til å arrangere bli-kjent-dager uansett om høringsfristen hadde blitt utsatt eller ikke.
Det er direkte kritikkverdig at ikke dette nevnes i kommunedirektørens innstilling, og at det eneste som står er, som nevnt, at utsettelsen vil «gi bedre tid til planlegging», når faktum er at det er helt nødvendig med en utsettelse for overhode å få tid til planlegging og gjennomføring av overgang for de berørte elevene. Vi ser grunn til å minne politikerne om at vedtaket fra i fjor faktisk bare gjelder fra høsten 2026 dersom det er mulig ifølge vedtakets egen ordlyd.
Avslutningsvis ønsker jeg å opplyse om at det ifølge tall hentet fra Norconsult-rapporten, som politikerne selv synes å legge avgjørende vekt på, vil kostnaden til drift av Tenor skoleåret 2026/2027 sammenlignet med nedleggelse være i underkant av kr 300 000. Det er da ikke hensyntatt at foreslåtte forskrift vil øke skysskostnader for elever i sekundærkretser, ettersom forskriften enda ikke er vedtatt, hvilket ytterligere vil redusere kostnaden til å drifte Tenor et skoleår til sammenlignet med nedleggelse.
Drift av Tenor skole ett år til har altså svært liten kostnad for kommunen, og samtidig en enorm verdi for både barn, foreldre og ansatte ved skolen, samt for Slitu som tettsted. Jeg forstår at H, V, SV, AP og KrF ikke ønsker å snu i nedleggings-spørsmålet, men drift av Tenor skole ut skoleåret 2026/2027 er IKKE i strid med vedtaket fra i fjor, fordi det nettopp først er fra høsten 2027 nedleggelse er mulig når barnets beste skal ivaretas, slik kommunen er forpliktet til.
ANNONSE
