Etter 8 år på jordomseiling følte Linn Charlotte Klund fra Ørje og Paul Lûbbe at de var bedre kjent i Stillehavet enn i sitt eget nabolag, og dette var det på høy tid å gjøre noe med.
Slik ble idéen om å seile Haldenkanalen på langs til, og i løpet av to uker i august i 2021 dokumenterte de alt det spennende de opplevde langsmed kanalbredden.
Underveis blir de kjent med steder de ikke ante eksisterte, og møter spennende mennesker som brenner for det de driver med, opplever vakker natur og yrende dyreliv – under som over vann. De smaker på spesialiteter basert på kortreiste råvarer, oppdager ekstraordinære og autentiske overnattingssteder, får seg en liten dose ekstremsport og nyter norsk natur på sitt beste.
Paret reiser uten kamerateam og produksjonsfirma og dokumenterer turen sin selv, slik at seerne får bli med på reisen gjennom parets egne øyne. Det er duket for en levende oppdagelsesreise gjennom et nydelig stykke Norge utenom fjell og fjord. Med en liten seiljolle – knapt stor nok til å sove i og liten nok til å ro når vinden svikter – bruker de 14 dager for å seile den ti mil lange Haldenkanalen fra nord til sør.
En helhetlig prosjektbeskrivelse finner du her:
Prosjektbeskrivelse
Pilot «Ekspedisjon Haldenkanalen»
Et kjærestepar som har vært på jordomseiling i 8 år kommer tilbake til Norge og finner ut at de er bedre i kjent i Sør Stillehavet enn i egne hjem-trakter. Dette synes Paul (35) og Linn Charlotte (34), født og oppvokst i «Slusebyen» Ørje ved bredden av Haldenkanalen, at det er på høy tid å gjøre noe med. De har bodd på båt og seilt i nesten et helt tiår, og skal nå bruke samme levesett og framkomstmåte for å legge ut på oppdagelsesferd gjennom sin egen «bakgård». Først må båten de (i 2012) begynte å øve med til jordomseiling og møtet med de store verdenshav pusses støvet av.
I etterkant av filmopptakene har det vært jobbet godt i kulissene og ved hjelp av støtte fra blant annet Marker Kommune og Haldenkanalen Regionalpark har prosjektet blant annet fått med seg et profesjonelt filmproduksjonsselskap med på laget. Et utkast til et første episode er nå klippet sammen, og det arbeides nå med å finansiere flere episoder. Målet med lokal-ekspedisjonen er en serie på 6 – 8 episoder à 30 – 40 minutter, som skal vises på en av de store TV-kanalene.
ANNONSE
Det spilte ingen rolle hvor ofte vi tilba værgudene – vinden nord i Haldenkanalen hadde ikke vært noe å rope hurra for. På den siste etappen inn til Ørje sentrum viste ettermiddagsbrisen seg derimot fra sin bedre side, og vi kunne for alvor briljere med seilkunstene på hjemmebane. Brått fløy tankene bakover i tid.
Noen år i forveien: Kalenderen viste april 2020. Vi satt i lockdown midt i tjukkeste perlefarmbeltet av Indonesia – en øy utenfor Bali. Ble blankt nektet adgang på nabokaia på «fastlands»-Lombok, men seile? Det fikk vi i det minste lov til, og det var nettopp her i pandemiens Sørøst-Asia at dagens helt spesielle middagsdate her ved Haldenkanalen hadde sitt opphav.
Tilbake i nåtida suste vi inn i bukta mot Båtcaféen og fikk gjort litt show-off både for naboer og forbipasserende E18 bilister. Synd at moroa måtte ende så brått, men vi hadde fortsatt program kvelden ut. Kanalferden var spekket til randen med opplevelser. På denne lange, lyse sensommerdagen skulle det ene besøket toppes av det andre. Nå var det duket for – hold deg fast – Norges tredje jordomseilerkaptein gjennom tidene.
I 1979 vendte Dag Juell hjem til Norge etter å ha rundet kloden med sin egenkomponerte S/Y “Preciosa”. Etter at våre veier møttes i Asker, stiftet vi for alvor bekjentskap da pandemien utrolig nok førte oss til akkurat samme marina i Asia. Etter å ha gjestet Dag ved Oslofjorden på fast, så vel som på flytende grunn, var det nå Dags tur til å avlegge Slusebyen Ørje en “precious” visitt. Nå står han på brygga, ivrig etter å hoppe ombord og sjekke ut den lille kanalseileren vår. Når han først tar turen til Haldenkanalen bestemmer han seg like godt for å bli en natt eller to. Og nå skal det slås på stortromma med en helaftens Captains’ Table. Med bølgeskvulp og måkeskrik som bakteppe var det nå dekket til bords på kanalens egen flytende Båtcafé. Fine-dining-kjøkken til tross, etter sist helgs ullgris-gilde hos Operabonde Simonsen tenker vi at dette blir litt som å hoppe etter Wirkola. Men spente og sultne idet vi hopper til bords på bølja’n blå, er vi helt åpne for at vi kan ta feil, altså.
Bon appétit! Og mens vi spiser mimrer vi tilbake om hvordan vi møttes på motsatt side av ekvator –
Lyspunktet på ankringsplassen
Vendepunktet kom da vi minst ante det. Mens seilere knapt turte å ferdes mellom øyene lenger, dukket en ukjent mast opp over tretoppene i øst. Sannelig var det ikke … jo – det var et norsk flagg! Mens Paul ga en hjelpende hånd med tauverk og ankertips, virket mannskapet mindre opptatt av anbefalt «inter-island»-sjøferdsel og siste covid-nytt. De var mer nysgjerrige på hvor de kunne få seg noen øl.
Enda vittigere ble det oppe i restauranten, da Linn Charlotte og skipper Dag Juell ga hverandre en varm «takk-for-sist»-klem. Det tok litt tid før det demret for Paul, og han gjenkjente seilerentusiasten fra foredraget vårt på Oslofjordmuseet året før. Vi hadde den gang utvekslet reiseplaner for Indonesia og Mikronesia, noe som senere fikk Dag til å sette kurs for nettopp denne marinaen – helt uvitende om at vi fortsatt var koronafast. Snakk om tilfeldigheter!
Nå sørget det helnorske firkløveret på Fiesta for liv og røre i leiren. Pandemien fikk spille andrefiolin, og gutta var fast bestemte på å fortsette ferden opp til Singapore halvannen uke senere – en plan som skulle gå fullstendig i vasken… – Er du nysgjerrig på resten av historien, kan du få den med deg her: Lost in Paradise
Imens ble det røverhistorier fra Norgeshistoriens andre jordomseiling – den Juell og mannskapskompanjong Ola Heining sto bak. Med den selvkonstruerte 54-foteren Preciosa brukte de på 70-tallet seks år på å runde kloden. Vi lyttet ivrig til fortellinger om brevdue-ordningen poste restante og om latinamerikanske jenters fortjeneste for at avreisen fra Sør-Amerika ble utsatt med ett år. Arrester oss hvis vi husker feil når det gjelder latinofaktoren – fleip eller fakta vil bli avslørt i boka Ola er i full gang med å skrive.
Kappseilas med pandemien
Den humørfylte tilværelsen fikk imidlertid en strek i regninga da våre norske venner mottok signaler hjemmefra om at situasjonen begynte å tilspisse seg. Pårørende fryktet at de ikke ville slippe ut av Indonesia og hjem til Norge med mindre de dro umiddelbart. Egentlig hadde de fortsatt over 1.000 nautiske mil foran seg, og det var ikke sjans i havet at de skulle rekke grensen til Singapore før portforbud og utreiserestriksjoner slo inn for fullt. Dermed endte det med at vi overtok ansvaret for båtpass av Fiesta. Ikke nok med det – snart fikk vi også oppdraget med nærmest å befri skuta fra «koronaasylatet» hun hadde havnet i. Det var duket for seilas halve jorda rundt fra Singaporestredet via Sør-Afrika til Østfold, hvor vi i 2021 fullførte jordomseilinga med båt.
Vi runder av ukas artikkel med Dags kjærlighetserklæringen, som kom rett fra levra;
«Jeg tror faktisk dette er det fineste sted jeg har vært i Norge, jeg. Finere enn ved Oslofjorden.»
– Dag, bosatt i Askers idylliske skjærgård
ANNONSE