I ei tid med mer uro i verden, større geopolitisk usikkerhet og hyppigere ekstremvær, må vi i totalforsvarsåret tørre å stille oss sjøl det viktigste spørsmålet: Hva gjør oss trygge – egentlig?
Av: Håvard Abotnes Osflaten, medlem av Østfold Fylkesting, Senterpartiet
Vi blir trygge når folk bor i hele landet. Når bygdene våre lever. Når vi har hender, hoder og hjerter nært naturressursene og infrastrukturen som Norge er bygget på.
Dette handler ikke om nostalgi.
Dette handler om beredskap.
Når tjenester, arbeidsplasser og folk flyttes inn mot sentrale områder, skaper det sårbarhet. Ikke robusthet.
- Færre folk i bygdene betyr færre å mobilisere når noe skjer.
- Lengre avstander til nødetater betyr at tid som kunne reddet verdier eller menneskeliv, går tapt.
- Naturfare og ekstremvær må håndteres lokalt – da trenger vi folk som bor der.
Vi i Senterpartiet vet at trygghet bygges desentralisert, ikke sentralisert
I en krise er det ikke en plan på en PC i et kontor som er først på stedet.
Det er folkene som bor der.
Bønder som kjenner terrenget.
Frivillige som kjenner nabolaget.
Innbyggere som vet hvor vannet renner når det flommer, eller hvor strømmen alltid går først i uvær.
Dette er beredskapsressurser som ikke kan erstattes eller flyttes.
De finnes bare der det bor mennesker.
Det er bygdene som bærer store deler av beredskapskjeden
Det er i distriktene vi finner:
ANNONSE
- vannmagasinene og kraftproduksjonen
- jordbruket og matberedskapen
- skogressursene og veiene som holder landet sammen
- fiske, havner og transportårer
Dette er helt avgjørende beredskap. Men det fungerer ikke uten folk som bor tett på, følger med og tar ansvar.
Å svekke bygdene er å svekke Norges evne til å klare seg i urolige tider.
Skal bygdene leve, må de ha grunnmuren sin i behold: skoler, barnehager, helse, nærmiljø, trygg vei, arbeid.
Når en skole legges ned, forsvinner familier.
Når familier forsvinner, forsvinner frivilligheten.
Når frivilligheten svikter, svikter beredskapen.
Dette er en kjede vi har sett igjen og igjen.
Derfor må vi bygge samfunnet nedenfra. Det er slik vi bygger trygghet.
Vi lever i ei tid der Norge må være mer sjølberga.
Vi må ha matproduksjon i hele landet.
Vi må ha strømproduksjon i hele landet.
Vi må ha folk som faktisk bor i hele landet.
Trygghet er ikke noe som kan vedtas på et kontor i en storby.
Trygghet skapes av mennesker som lever, arbeider og tar ansvar i lokalsamfunn over hele kommunen i hele fylket og over hele Norge.
Skal vi sikre kommunene og fylkene våre i framtida, må vi sikre bygdene våre i dag.
Skal vi ha beredskap, må vi ha bosetting.
Skal vi ha trygghet, må vi ha nærhet.
Levende bygder er ikke bare en hjertesak for Senterpartiet.
Det er en sikkerhetssak for hele landet.
ANNONSE