Det er langt på overtid med å hedre rallaren/anleggsslusken med et minnesmerke i Indre Østfold. Hvordan hadde Indre Østfold sett ut uten jernbanen som kom i 1882?
Av: Frode Otto Fossum/ildsjel i Askimlinjene
I dag tar vi det forgitt alle de godene som jernbanen førte med seg i sin tid. Den påfølgende kraftverksutbyggingen hadde ikke latt seg gjennomføre på langt nær slik det ble uten en jernbane til de indre bygder i Smaalenene. Datidens «sentrum» i Askim lå ved Kykkelsrud/Krosby grunnet gruvedriften i Romsåsen og møllene ved fossene i Kykkelsrud.
Herredsstyret i Askim gikk i mot jernbanedirektører Pihl sitt forslag om en jernbane fra Langnes til Gurud hvor en stasjon skulle bygges nær dagens Glava, for deretter å gå videre retning Skjørtenkrysset og til Eidsberg kirke før den endte i Sarpsborg.
Jernbanedirektøren ville bygge en indre linje så billig og kort som mulig. Herredstyret i Askim spesielt så en større fordel av å legge linjen om Henstad hvor det iflg stasjonsmester Frost kun besto av 3 hus og et kryss før jernbanen kom. Her var det tross alt en skysstasjon ved Bilitt. En linje videre til Slitu og Mysen ville gagne bøndene og øvrig befolkning i Trøgstad og Eidsberg langt mer enn om linjene gikk den korteste veien fra Gurud til Eidsberg kirke. Og slik ble det.
Planen var at både Vestre og Østre linje skulle både bygges og ferdigstilles på samme tid men Vestre linje ble prioritert grunnet de store byene langs kysten med sin industri og havner samt at en utenlandsforbindelse til svenskegrensa var av høyeste viktighet.
ANNONSE
Arbeiderne fikk også dårligere betalt på Østre linje enn på Vestre linje men det hindret ikke de mange rallarene som jobbet dag og natt med å bygge de 78,9 km med jernbane fra Ski til påkoblingen til Vestre linje ved banevokterboligen ved Hafslund i Sarpsborg.
Jernbanens tilstedeværelse i de indre bygder bidro til økt befolkningvekst. industrien skøt fart og bøndene fikk varene sine fraktet hurtigere til de større byene i Østfold samt Kristiania. Den store kraftverksutbyggingen i perioden 1900-24 med mange tusen anleggsslusker som jobbet dag og natt både med å bygge jernbanen til de forskjellige kraftanleggene og på selve kraftanleggene utførte et meget farlig arbeid hvor sikkerheten nærmest var fraværende. Ikke alle kom ifra dette med livet i behold.
En god del av sluskene hadde også familien med seg hvor den ene tragedien etter den andre utspant seg etter det man leser i arkivene. Selv med gunstig skatteøre i Askim bidro jernbanen og det den førte med seg enorme skatteinntekter i mange kommuner i Indre Østfold . Askim Gummivarefabrikk benyttet jernbanen fra 1920 til frakt av både fottøy og rågummi. Det var ikke uvanlig at fabrikken sendte avgårde 50000-1500000 par med fottøy daglig i høysesongen i opptil 20 godsvogner. Både til utlandet og nasjonalt.
Lista er lang over alle som benyttet jernbanen til frakt av sine industrielle produkter. Uten jernbanen og alle de tusen som jobbet på de forskjellige anleggene ville de indre bygdene fremdeles vært bygder med kun gjennomfartsveier, åkerlandskap og en og annen grend. Et verdig minnesmerke som hedrer den innsatsen alle disse bidro med for den velstand vi i dag fremdeles høster fruktene av her i Indre Østfold burde ha kommet på plass for lengst.
Skribenten håper at noen andre også ser at det er langt på overtid for å hedre rallarene/sluskene med et minnesmerke.
ANNONSE