Kommunestyret skal 12.2. behandle flere saker knyttet til kommunens skolestruktur. Først ut er to lovlighetsklager på vedtaket om nedleggelse av Havnås og Tenor, deretter skal forskrift om nye skolekretsgrenser behandles.
Av: Tiril Røssum-Tokerud, FAU-leder Tenor (leserinnlegget er skrevet som FAU-leder ved Tenor skole, men jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at jeg også er styreleder i Slitu Friskole)
I forbindelse med behandling av lovlighetsklagene skal det også vurderes utsatt iverksettelse av vedtaket. I foreldremøte ved Tenor skole 06.01.2026 kom det tydelig frem fra foreldregruppa at iverksettelse av vedtaket fra høsten 2026 var uønsket, og foreldrene ba uttrykkelig om at dette skulle fremkomme i sakspapirene, og at det ikke er til barnas beste at prosessen forhastes uten at de får god tid til å forberede seg til hvilken skole de skal begynne på eller mulighet å bli kjent med nye klassekamerater før overføringen.
Likevel går det ikke frem av saksfremlegget til noen av de tre sakene at foreldrene har bedt om dette. Som FAU-leder ved Tenor skole mener jeg dette er kritikkverdig av administrasjonen når dette ble så tydelig formidlet fra foreldrene under foreldremøtet.
Administrasjonen informerte på samme møte om at skolestarterne i år i alle tilfeller vil få tildelt skoleplass ved Tenor/Havnås fordi det ikke er mulig å ha skolekretsgrensene klare i tide til fordeling av skoleplasser. Dette alene viser at det ikke er tilstrekkelig med tid til å gjennomføre en god prosess for nedleggelse allerede fra høsten 2026.
Administrasjonen foreslår også svært kort høringsfrist, faktisk bare halvparten av hva som anbefales i Utdanningsdirektoratets veiledning til saksbehandling, til tross for at forslaget som ble vedtatt i høst aldri har vært lagt ut på reell høring, at forskriftsforslaget ikke er i tråd med noe som har vært foreslått eller lagt ut på høring tidligere, og at manglende høring er en del av bakgrunnen for lovlighetsklagene.
Når høringsperioden for Norconsults konsepter bare var halvparten av anbefalt lengde og det ikke har vært andre høringer av saken, er det stor risiko for at Statsforvalteren opphever vedtaket om nedleggelse dersom det opprettholdes. Når risikoen for at vedtaket oppheves er stor, er det til barnas beste å gi utsatt iverksettelse selv om man ønsker å opprettholde vedtaket, slik at det ikke oppstår ytterligere belastning på barna ved de berørte skolene med unødvendig usikkerhet knyttet til hvilken skole de skal gå på til høsten.
I tillegg er det en stor andel av barna ved Tenor og Havnås som ønsker å gå på friskolene det nå er søkt om å opprette. Disse skolene kan først få driftstillatelse fra høsten 2027 grunnet saksbehandlingssystemet hos Utdanningsdirektoratet. Det er åpenbart at det for disse barna er svært uheldig å gå ett år på en annen skole. Dette er hverken nevnt eller vurdert i noen barnas beste-vurdering i saken om skolekretsgrenser. Faktisk vurderes overhodet ikke barnas beste i sakspapirene til saken om skolekretsgrenser, til tross for at barnets beste er et grunnleggende hensyn som skal tillegges stor vekt.
ANNONSE
Det er kun nevnt at en vurdering skal gjøres, uten at det altså fremgår om eller hvordan vurderingen er gjort.
Dette viser at hensynet til barnets beste tilsidesettes grunnet hastverk med å gjennomføre et vedtak som på toppen av det hele er påklaget og skal behandles av Statsforvalteren dersom det opprettholdes. Dette er svært uheldig for barna og svekker tillitten til prosessen ytterligere.
Vi ser også nok en gang at det ikke fremlegges elevtall for mottakerskolene som foreslås. I følge GSI har Mysen skole 82 elever på årets 6. trinn. Tenor har 15 elever på 6. trinn. Totalt gir dette behov for fire klasser for å få tilstrekkelig areal per elev i klasserommene. Samtidig er det et stort kull som skal starte på skolen til høsten med totalt 84 elever fra Tenor og Mysen gitt barnehagetall fra våren 2025.
Dette innebærer at det vil være behov for minst 22 klasser ved Mysen skole skoleåret 2026/2027, en skole som har 21 klasserom. Dette la administrasjonen vekt på når Kirkefjerdingen ble vurdert flyttet til Mysen, ved at nedleggelse først skulle skje fra høsten 2027. Dette nevnes ikke nå, av ukjent grunn, selv om tallene er åpenbare, og det nå er flere elever som planlegges flyttet til Mysen enn det var i det opprinnelige forslaget. Når det på foreldremøtet på Tenor kom frem at det allerede har vært avholdt krisemøter blant de ansatte på Mysen skole som følge av plassmangel, svekker også dette tilliten til prosessen.
For oss fra Slitu er det provoserende å se at det i en prosess som er drevet frem av behovet for innsparinger samtidig legges frem forslag til skolekretsgrenseendringer som vil øke kostnaden til skoleskyss betraktelig når det foreslås å flytte områder som ikke har rett på skyss i dag til en skole der det vil bli behov for skoleskyss for farlig skolevei, altså den aller dyreste skyssen.
Vi foreldre setter nå vår lit til at politikerne tar seg tid til å gjennomføre en ordentlig prosess, slik at man ikke påfører de berørte barna større negative konsekvenser enn nødvendig. Dette gjelder ikke bare barna i grendene, men også barna i mottakerskolene.
Med forslagene som nå foreligger risikerer barna å få omveltet klassemiljøene sine både høsten 2026 og høsten 2027 når barna fra grendene først skal inn i klassene på mottakerskolene, for så i stor grad bli tatt ut igjen når friskolene starter opp. Dette unngås enkelt ved å utsette iverksettelsen til høsten 2027, hvilket utvilsomt er til alle barnas beste og også gjør det mulig å gjennomføre en lovlig saksbehandling av saken om skolekretsgrenser.
ANNONSE