Fakta og myter om skolestruktur

Tiril Røssum-Tokerud ved FAU Tenor skole kommer her med fakta og myter om skolestruktur.

Påstand: «Det er best for flertallet av barna at grendeskolene legges ned.»
Fakta: Ingen barn vil få det bedre av at det kuttes 10 MNOK i skolebudsjettet. 60 % av elevene vil oppleve endringer i form av å enten bli flyttet eller å gå på en skole som mottar elever dersom forslaget vedtas. Utdanningsforbundet nasjonalt roper varsko om svekket læringsmiljø, dårligere faglige resultater og sosial utvikling, samt økt belastning på lærere etter skolenedleggelser andre steder: Stappfulle klasserom etter skolekutt i Kragerø – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio. Utdanningsnytt skriver om forskning som viser at antallet relasjoner stiger drastisk når klassestørrelsen øker, hvilket gir lærerne større utfordringer: Slik blir 6 flere elever til 111 flere relasjoner læreren har ansvar for. Skolenedleggelser vil altså ikke gi en bedre skole for flertallet.

Påstand: «Det må kuttes i skole uansett.»
Fakta: Det er riktig at kommunen har svak økonomi, men bestillingen av kutt i skole kommer fra kommunestyret som årlig vedtar budsjetter. Kommunestyret kan derfor endre vedtaket og fjerne kuttkravet fra oppvekst i neste budsjettbehandling dersom de ønsker det. Det er som kjent bedre å bygge barn enn og reparere voksne, og det er billigere å forebygge enn å reparere.

Påstand: «Det er bedre å samle ressursene på større skoler.»
Fakta: De små skolene i kommunen har langt lavere merforbruk enn de store. Dette tyder på at de små skolene er flinkere enn de store på økonomistyring og effektiv ressursbruk. De tre mottakerskolene i administrasjonens forslag hadde til sammen større merforbruk i fjor enn den planlagte innsparingen. For ordens skyld må det påpekes at elever med særlige behov finnes på både store og små skoler, selv om kommuneadministrasjonen i hovedsak forklarer merforbruket med disse elevene.

Påstand: «Veksten kommer vest for Glomma»
Fakta: Det er vekst i elevtallet i fire skolekretser frem mot 2030/31: Ringvoll (vest), Knapstad (vest), Tenor (øst) og Havnås (øst). Vekst skjer altså på begge sider av Glomma. Det er nedgang i elevtallet på alle andre enn de nevnte skolene, og denne nedgangen er i sum større enn veksten på begge sider av elva.

Påstand: «Grendeskolene er dårlig utnyttet.»
Fakta: Både store og små, by- og grendeskoler har relativt lav utnyttelse i kommunen. To av tre skoler som er foreslått nedlagt har kapasitetsutnyttelse på rundt 50 %, mens det er åtte Indre Østfold-skoler som har kapasitetsutnyttelse under 50 %. Grendeskolene som er foreslått nedlagt har alle fått redusert elevgrunnlag etter kommunesammenslåingen fordi de har fått redusert skolekretsene sine drastisk. Tenor og Havnås opplever likevel vekst i elevtallet fremover, til tross for at det i hvert fall på Tenor fremdeles går elever ut av skolen som bor utenfor ny skolekrets, hvilket skulle tilsi at elevtallet fortsatte å synke. Elevtallsveksten her er altså større enn det ser ut til, og utnyttelsen øker fremover.

De to siste påstandene er illustrert i illustrasjonen ovenfor. Omriss viser vekst (grønn) eller nedgang (rød) i elevtallet. Fyllet viser utnyttelse av kapasitet som høy (grønn – over 65 %), middels (gul 50-65%) og lav (under 50%).

Som FAU-leder på Tenor skole savnes en bredere gjennomgang av kommunens skolestruktur dersom man anser at det riktige, til tross for faktaene ovenfor, er å endre strukturen. Jeg mener man da må legge langt større vekt på kapasitet og elevtallsframskrivninger på den enkelte skole med naboskoler når man vurderer strukturendringer, enn det administrasjonen har gjort, slik at man ikke legger ned feil skole(r). Man må også hensynta størrelsen på tettstedene der nærskolene ligger for å kunne sammenligne negative konsekvenser. Antall elever som ikke lenger kan gå til skolen etter en skolenedleggelse er en viktig faktor og rammer både den enkelte, men også samfunnet hardt i form av økte helsekostnader til mindre aktive barn, jf. Kalkulator for samfunnsøkonomiske gevinster av økt fysisk aktivitet – Helsedirektoratet.

Vi ser at det historisk ikke har vært særlig tradisjon for slike vurderinger. For eksempel ble oppussing av Hærland skole med lav utnyttelse, lavt innbyggertall i tettstedet og sterk nedgang i elevtallet prioritert foran andre skoler. Dette var selvfølgelig kjempefint for Hærland, særlig fordi det har ført til at denne skolen nå ikke blir vurdert i struktursaken, selv om den åpenbart er en langt bedre nedleggingskandidat enn skolene som nå foreslås nedlagt hvis man ser på elevtallsutvikling, folketall i tettstedet og utnyttelse av denne og naboskolene.

Illustrasjonen viser også at det i Askim er svært tett mellom skolene. Her ligger 5 skoler innenfor ca 4 KM radius. En av disse skolene har under 50 % utnyttelse og to har under 65 % utnyttelse. Alle har nedgang i elevtallet. Før man vedtar endring i skolestrukturen mener jeg det må utredes om det er her endringen skal gjøres. Særlig fordi barna i dette området har gangavstand til andre skoler. Det vil også være langt enklere å finne alternativ bruk til skolebygg som ligger mer sentralt plassert enn grendeskolene. Her kan man altså gjøre en strukturendring med langt færre negative følger for lokalsamfunnet spesielt og hele kommunen generelt, fordi det i langt mindre grad vil påvirke kommunens attraktivitet for småbarnsfamiliene vi trenger å tiltrekke oss for å øke skatteinntektene fremover.

Torsdag 30.10. kom Arbeiderpartiet med forslag om å bevare en grendeskole og legge ned to andre, de som faktisk ligger i tettsteder og har elevtallsvekst. Jeg håper alle ser at dette ikke er en klok og bærekraftig løsning. Den påståtte «satsningen» på Slitu ved å legge ned Tenor, mens man utreder en ny skole eller istandsetting av den eksisterende, gir absolutt ingen mening. Arealene som trenger istandsetting på Tenor er ikke til hinder for at skolen brukes under arbeidene, og skolen trenger ikke tømmes for å vurdere hvorvidt den skal erstattes eller rehabiliteres. Ifølge administrasjonens forslag må man vente til 2027 for å få plass til 55 elever fra Kirkefjerdingen på Mysen skole. Hvordan Mysen skal ha kapasitet til å ta imot nesten 80 elever fra Tenor i 2027 sier Arbeiderpartiets forslag ingenting om. Ei heller at Mysen ikke er nærskole for Slitu dersom Tenor legges ned. Forslaget er rett og slett en skikkelig dårlig idé!

Jeg håper kommunestyret velger å se helhetlig og langsiktig på denne saken, slik at vi får et varig og bærekraftig vedtak der det satses på skole til det beste for barna og innbyggerne i hele kommunen – inkludert oss som bor i de voksende grendene øst for Glomma.