Som forelder til to barn som går på Kirkefjerdingen skole, og ett som begynner neste år, er jeg dypt bekymret for forslaget om nedleggelse av Kirkefjerdingen.
Av: Sandra Granberg
Undersøkelser med 90 % svarprosent fra elevene viser at det ikke forekommer mobbing på skolen, og elevene scorer høyt på nasjonale prøver. Skolen fungerer altså både faglig og sosialt – likevel vurderes nedleggelse. Jeg mener dette er et feilgrep – både for barna våre og for lokalsamfunnet.
Kommunen sier de ønsker å spare penger, men hvem betaler egentlig prisen? Barna.
Elevene ved Kirkefjerdingen har selv sagt hva de mener – de ønsker å beholde skolen sin. Når egne elever ikke blir hørt, svikter man på et fundamentalt nivå. Barnekonvensjonen sier at barnets stemme skal tillegges vekt, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Men her overses både barnas egne uttrykk og lokalmiljøets behov. Kommunen sier de vil satse på framtida. Men framtida er barna våre. Da må vi investere i dem – ikke spare på dem.
Det er heller ikke lagt frem risikoanalyser av konsekvensene for barnas psykososiale miljø. Hva betyr lengre skoledager, bussreiser og tap av tilhørighet for barns trivsel og utvikling? Og det er ikke laget noen plan for kostnader ved å flytte elever til andre skoler – skoler som allerede har dokumenterte oppgraderingsbehov, slik som Trømborg.
ANNONSE
Samtidig nevnes det knapt at barn ved Askim-skolene også blir rammet. Når våre barn fyller opp skolene deres, har prosjektgruppa beskrevet at de vil justere skolekretsgrensene – noe som kan bety at elever fra den overfylte Korsgård skole må flyttes til Grøtvedt eller Askimbyen. Dette vil få konsekvenser for svært mange barn, familier og lærere.
Indre Østfold er Norges største jordbrukskommune, med over 224 000 dekar dyrket mark. En jordbrukskommune lever av grendene sine – og av at folk velger å bosette seg her. Skolen er selve hjertet i grenda. Når kommunen velger å sentralisere og legge ned, svekkes grunnlaget for levende bygder. Hvorfor skal vi ofre dette for kortsiktige innsparinger?
Rapportene som brukes som grunnlag, viser store sprik i kostnadsberegningene. Norconsult anslår 24 millioner kroner for oppgradering, mens kommunens egne beregninger viser 13,4 millioner kroner – nesten 10 millioner i forskjell. Slike uoverensstemmelser svekker tilliten til økonomiske vurderinger som skal veie tungt i beslutningen.
Jeg oppfordrer politikerne til å ta et steg tilbake og lytte til foreldrene, barna og lokalsamfunnet. Det vil ramme hele bygda, hele kommunen – og svekke fremtidstroen i Norges største jordbrukskommune. Barna våre er ikke et sparetiltak. De er framtida vår.
ANNONSE