Den 9. april 2024 avsa Den Europeiske Menneskerettsdomstolen dom i en sak hvor en gruppe eldre sveitsiske kvinner, KlimaSeniorinnen, fikk medhold i at den sveitsiske stat hadde gjort for lite for å hindre global oppvarming med påfølgende hyppighet av hetebølger. Eldre mennesker er særlig sårbare for hete, fordi kroppen regulerer temperaturen mindre effektivt med årene.
Av: Øystein Østre (Sp)
Domstolen ga saksøkerne medhold i at myndighetene må beskytte sine innbyggere mot klimaendringer ved å ha egne fastsatte mål som de sørger for å nå. Det må bl.a. lages et karbonbudsjett som hjelpemiddel til å nå karbonnøytralitet etter tidsbestemte mål. Sveits har ikke tatt dette tilstrekkelig på alvor, og krenker derfor Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens §8 om privatliv.
Mens den Europeiske menneskerettighetsdomstol, EMK, befinner seg i Strasbourg, så finner vi en annen internasjonal domstol, ICJ, i Haag. FNs medlemsland er medlemmer, og domstolen avgjør tvister mellom disse landene. Forleden kom ICJ med en rådgivende uttalelse som erklærte at alle stater har en rettslig plikt til å føre en politikk som gjør det realistisk at verden når målene i Parisavtalen. Der kreves at gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige med mer enn 1,5 grader. ICJ er en tungvekter i behandling av folkerett, og en rådgivende uttalelse derfra må tas på stort alvor.
Vi har altså to tunge internasjonale domstoler som understreker det enkelte lands ansvar for å ta vare på sine innbyggeres liv og helse i en verden som blir varmere, våtere og villere. Norge har en lang tradisjon for å følge internasjonale avtaler. Samtidig er vi stor leverandør av varer som bidrar til utslipp av CO2. Innenlands står våre utslipp bare for 0,15% av hele klodens, mens utslipp fra gass og olje vi selger utgjør 10 ganger så mye. Samtidig har vi i motsetning til mange andre oljeeksporterende land, tatt meget godt vare på inntektene fra sokkelen.
ANNONSE
Føringene fra domstolene kan få økonomiske følger for oljeproduserende land som ikke tar forpliktelsene i Parisavtalen på alvor. Fra kompetent juridisk hold pekes det på at land som blir sterkt rammet av klimaendringene kan saksøke de som bidrar mest til forverret klima. Å åpne for ny oljeleting i sårbare områder har alltid vært betenkelig. I et nytt juridisk klima hvor Parisavtalens innhold blir en sterkere rettslig makt, virker det svært uklokt.
Tidligere generalsekretær i Senterpartiet Svein Sundsbø, peker i boka Korn Kraft Klima på den forsømte satsingen på å begrense prosessutslipp fra industriproduksjon. Med sin bakgrunn fra politikk, forskning og næringsliv, er han svært tydelig på at Norge med våre forutsetninger bør ta en global lederrolle. Vi har tilgang til fornybar energi, vi har globalt ledende teknologimiljøer, og vi har virksomheter med internasjonale eiermiljøer og markedsnettverk. Bare prosessutslipp fra sementindustri alene, utgjør rundt 20 ganger de årlige norske utslipp av klimagasser. For å få fart på en slik satsing, må politiske ledere stå stødig bak vedtak som medfører stor sjanse for å tape statlige midler. Hvis en lykkes, vil oppsida være enorm både for klima og for den som eier kunnskapen.
Norge har en påfallende stor andel klimafornektere, i følge troverdige målinger. I et år hvor det skal velges nytt Storting, bør dette utfordres så kraftig som mulig. Hver dag fødes det barn som i 70-80 år må leve med konsekvensene av de valg som gjøres i dag. Norge kan ikke redde kloden, men vi kan opptre med kunnskap og ansvarlighet når vi gjør våre politiske vedtak. Å stemme på et parti som fanger opp klimafornektere, er å bidra til stor utrygghet for generasjonene som kommer etter oss.
Verden er mer utrygg enn på lenge. Det gir handlingsrom for populisme og krefter som misliker demokrati. Vi ser at den nødvendige kampen for å begrense temperaturstigning med de følger det har, fort kommer i annen rekke. Men det vi trenger mer enn noen gang er grønn innovasjon og investeringsvilje både lokalt og sentralt. Du og jeg kan gjøre en forskjell ved å være bevisste på eget forbruk. Viktig er det også å stemme slik ved dette stortingsvalget, at våre barnebarn får så gode liv som mulig.
ANNONSE
