Siste helgen i juni var ProKart Raceland i Wackersdorf i Tyskland, arrangør for sesongens 3. runde i IAME EURO SERIES 2025.
Til start stilte Philip Svendsen (16) fra Skiptvet, KNA Varna og Team Norway – Norges Raskeste Landslag, sammen med 79 andre førere fra hele 24 forskjellige nasjoner.
Etter å ha måttet stå over 2. runde på grunn av eksamen her hjemme i Norge, var det en skjetving som var fullt innstilt og motivert på å følge opp suksessen fra 1. runde på Cremona i Italia i mars. I dette gamet er derimot suksess lettere sagt enn gjort. Når værgudene holdt seg i ro, og føret var stabilt, var det uhyre jevnt rundt banen i Tyskland. Kun halvsekundet skilte de 60 første førerne, og selv om det bare var 0,255 sekunder opp til førstemann, kvalifiserte Philip seg «bare» inn til 38. plass.
(Saken fortsetter under)

– Dette er den jevneste kvalifiseringen jeg har vært med på tror jeg. Det var ikke noen dårlig runde, men den var heller ikke optimal. Allikevel brukbart fornøyd. Har jo slitt litt med tidskjøringene, men ting stemmer litt bedre og bedre for hver gang nå, så en 38. plass med en ikke helt perfekt runde, er OK. Selv om vi rekker å kjøre 4 runder, så er det i praksis bare den siste som gjelder, for det er da dekkene er varmest. Én feil, eller litt trafikk på den runden, så er det kjørt.
Med et så tett og jevnt felt, er track position viktig, og det er gjerne ikke like enkelt å avansere. Det blir en «angrip, eller blir angrepet» situasjon hele veien, men Philip leverte solid og stabil kjøring i alle de innledende heatene på fredag og lørdag, og klatret til en 33. plass totalt før søndagens Superheat og potensiell finale. I Superheatet avanserte Philip ytterligere, og sikret finaleplass med 32. startspor.
I finalen øker intensitetsnivået betraktelig. Utenom de fire-fem første i sammendraget, så har de færreste av de 36 førerne som får være med, noe å tape. Starten er derimot det tidspunktet hvor det er størst mulighet for å ta plasseringer. Philip navigerer perfekt gjennom de første svingene, og er den som avanserer desidert mest på førsterunden – opp til 18 plass, som er hele 14 plasser. Men det er små marginer, og dessverre blir det en trykk bakfra på runde 2, som gjør at det ene bakhjulet kommer ut av stilling. Dette gjør karten vanskelig å kjøre, men Philip haler allikevel i land en 25. plass til slutt.
(Saken fortsetter under)

– Det var en rå start! Det var ikke noe kamikaze, men jeg traff veldig bra med alle valg gjennom de første to-tre svingene der. Det gjelder å «lese» feltet i slike situasjoner, og så er det jo ikke alltid det åpner seg muligheter, men når det først gjør det, så gjelder det å bruke alle erfaringer for å utnytte det mest mulig. Så er det jo ergerlig med bakhjulet der, karten ble veldig vanskelig å kjøre etter det. Til en viss grad tilpasser jeg meg jo, men tapte nok 3-4 tideler per runde på grunn av det, og da havnet jeg på defensiven hele veien. Ellers tror jeg at vi skulle hengt greit med gruppa som kjempet om 10. til 15. plassen her. Men det er sånn racing er, og 25. plass til slutt, er for så vidt helt greit. Vi vet vi kan henge med, så nå gleder jeg meg til neste runde i Belgia, på Mariembourg – der har jeg kjørt masse, sier en relativt fornøyd 16-åring etter slitsom og varm finale i Wackersdorf, hvor gradestokken etter hvert krøp godt opp på 30-tallet.
(Saken fortsetter under)

Pappa og mekaniker Lars-Erik var også greit fornøyd 10 dager med trening og løp i Tyskland.
– Man blir aldri helt fornøyd i det gamet her, ikke før man står øverst på pallen i alle fall, men det er veldig positivt å se den utviklingen vi har. Dette ble en slitehelg. Selv om det dukka opp noen regnskurer i nye og ne, så ble det også veldig varmt og et vanvittig feste i banen, noe vi ikke helt er vant med, spesielt ikke fra kjøring i Norge. Og så har vi nok mer stang ut enn stang inn, bortsett fra den førsterunden i finalen selvsagt, men vi har hevet oss en god del så vi unngår å tape for mye når ting ikke går helt veien. Så selv om ikke alt er helt optimalt, har vi etablert oss blant topp 25-30 nå, og når en finale relativt greit, i stedet for at vi må ligge og jage og ta sjanser lenger ned i feltet, hvor det virkelig kjempes med nebb og klør om de siste finaleplassene. Som eneste private satsing her nede, uten noe støtte fra et større team i ryggen, så synes jeg vi sparker godt fra oss, og 25. plassen er et greit resultat, selv om vi alltid vil har mer.
Seirende ut av finalen, gikk Freddie Lloyd fra Storbritannia foran spanske Aaron Garcia Lopez, og Jacob Micallef fra Malta. Nå retter sirkuset øynene mot Mariembourg i Belgia, hvor den siste runden i årets IAME EURO SERIES går av stabelen siste helgen i august. Da skal det avgjøres om regjerende mester Danny Carenini fra Italia kan forsvare tittelen. Han leder mesterskapet så langt, foran nevnte Garcia Lopez, og britiske Harrison Mackie på tredje.
ANNONSE