Nærings og fiskeridepartementet og Klima og miljødepartementet foreslår yrkesforbud for fiskere i Indre Oslofjord samt i Hvaler og Færder nasjonalparker. Det er helt ute av proposisjoner.
Av: Stortingsrepresentant Willfred Nordlund, Nordland (Sp) og stortingsrepresentant Ole André Myrvold, Østfold (Sp)
Forslaget er svært inngripende og reiser prinsipielle spørsmål av vesentlig betydning for hvilken naturbruk Norge skal ha i fremtiden etter Senterpartiets syn. Dette gjelder både med hensyn til matproduksjon og når det gjelder fritidssysler. Saken er derfor ikke bare av lokal karakter, den vil skape presedens i andre liknende saker langs hele kysten som kommer til å oppstå. Det fremstilles som om situasjonen med sviktende fiskebestander i Oslofjorden er unik. La oss skru litt på klokka.
Året 1990 var bekmørkt for torskefiskeriene i nord. Nedgangen i den norsk-arktiske torskebestanden var alarmerende. Forslaget for å bygge bestanden hurtig opp igjen var – ja du gjettet riktig – null-fiske. Det ville ha utradert de torskeavhengige fiskerne, mottaksanleggene og dermed mange lokalsamfunn.
Da mente norske myndigheter i dialog med russiske kollegaer at dette måtte være absolutt siste utvei. Konklusjonen den gang ble derfor å be Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) om en alternativ gjenoppbyggingsplan der man beholdt målet om gjenoppbygging av bestanden, men brukte lenger tid.
ICES definerte dette som en gjenoppbyggingsplan i tråd med bærekraftprinsippets tre pilarer; biologisk, økonomisk og sosial. Fordi vi både ivaretok både fisken og fiskeren. Og kysten sto han av og torsken kom tilbake.
Nå har altså Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet sendt forslag til fiskeritiltak som vil bidra til å fjerne fiskeriene fra Oslofjorden, uten at det gir dokumentert effekt for økosystem i Oslofjorden.
I høringsnotatet beskriver regjeringen situasjonen i Oslofjorden slik;
«Tilstanden for miljøet i Oslofjorden er svært alvorlig. Fjordområdet ligger langs det tettest befolkede området i Norge, og er som følge av dette gjenstand for mange ulike påvirkningsfaktorer.
På grunn av den uvanlige miljøtilstanden er det også stor usikkerhet knyttet til hvilke effekter man kan forvente fra gjennomføring av enkelttiltak.»
Det er ikke lett å forstå hvordan myndighetene så enkelt kan ofre lokalsamfunn som Utgårdskilen og fjerne levebrødet til Indre Oslofjords fiskere, når det samtidig innrømmes at det er stor usikkerhet til om de foreslåtte tiltakene har noen effekt. Samtidig er det hevet over tvil at mye av problemene i Oslofjorden stammer fra ulike typer av forurensing fra land.
Vi må spørre oss selv om ikke fisker Sigurd fra Oslo er like viktig å hjelpe til å overleve, mens vi reparerer hans livsgrunnlag, som fisker Roger fra Finnmark var i 1990.
På samme måte som man for torsk i nord utformet en forvaltningsplan som bygget opp torskebestanden samtidig som næringsutøverne ble ivaretatt, kan man i dag ha en tiltaksplan for Oslofjorden som både gjenoppbygger fiskebestander og samtidig ivaretar næringsutøverne og de fiskeriavhengige lokalsamfunnene.
Forslagene om store nullfiskeområder vil utradere yrkesfisket i både ytre og indre Oslofjord og er i strid med prinsippene som ligger til grunn for en bærekraftig utvikling.
Når usikkerheten er stor, historien og konsekvensvurderingen fraværende fra forslaget er det helt merkelig at forslaget i det hele er sendt på høring. La oss heller få forslag som kan gi en rik fjord hvor vi også beholder fiskerne.
ANNONSE