For fem år siden satte hærlendingen Theodor Emanuel Granberg kursen mot Elverum for å studere. På den tiden hadde han gode venner der og ble samtidig kjent med studiet bachelor i idrett – spesialisering i trenerrollen.
– Og ettersom at jeg var helt oppslukt i treneryrket så passet det studiet perfekt for meg. Årene i Elverum har vært helt magiske. Her fikk jeg venner og minner for livet gjennom studietiden, blitt kjent med mange mennesker og fått utfordre meg på et helt nytt nivå som trener, forteller Granberg til Indre24.
Han legger til at det har vært enormt mange mennesker som har hjulpet han på veien dit han er i dag.
– Elverum Fotball er en helt eksepsjonell klubb og jeg er heldig som har fått lære så mye som jeg har fått gjort.
(Saken fortsetter under)
Har vært innom flere lag
I 2022 da han var ferdig med studiet tok han noen årsstudier og jobbet ved siden av som trener i Elverum Fotball.
– Jeg har vært med på så mange forskjellige lag. Vært trener i 4.divisjon herrer, ungdomslag, juniorlag og trente damelaget til Elverum fotball opp til 3.divisjon sammen med er godt team, og ledet dem til å beholde plassen i 3.divisjon nå i 2024-sesongen.
Nylig publiserte han et innlegg på sin Facebook-profil der han takket Elverum Fotball for fem flotte år. Samtidig kunne kan også melde at hvit og svart skulle byttes ut med hvit og grønn, samt at Glomma skulle byttes ut med Mjøsa. Hans nye klubb blir nå HamKam.
(Saken fortsetter under)
Hvorfor ble det HamKam nå?
– Grunnen til at det ble HamKam nå var en tilfeldighet egentlig. Jeg skal ta en 3-årig næringsmastergrad for fotballtrenere på universitetet i Sør-Øst. Studieløpet følger fotballsesongen, så studiet starter i januar og semesteret avsluttes i desember. Det er et masterløp som fokuserer på spillerutvikling i toppfotballen, med tett samarbeid med NFF. Når man er ferdig med utdanningen så får man en master + en UEFA Spillerutvikler A. For å få studieplass så måtte man ha en 50% stilling i en toppklubb, hvor jeg da havnet i samtaler med HamKam om å jobbe for dem i forbindelse med studieplassen.
Han er allerede så vidt i gang i sin nye klubb, selv om han har kontrakt med Elverum ut 2024 og fortsatt jobber for dem.
– Men jeg har «tjuvstartet» på jobben i HamKam gjennom å gjøre nødvendig kartlegging, møtevirksomhet også videre.
(Saken fortsetter under)
100 % fokus på ny klubb
Per dags dato jobber hærlendingen som psykisk helsearbeider innenfor rus og psykiatri i Elverum kommune. Han er også fotballkommentator i Østlendingen ved siden av trenerjobben.
– Men med studier og jobb i HamKam vil det bli fullt og helt fokus på HamKam-jobben.
En fin tid i Mysen
Kommer du tilbake til Mysen noen gang?
– Man skal aldri si aldri, savnet er stort. Men jeg jager drømmen om å nå langt innenfor treneryrket, så det er det eneste som står i hodet på meg.
Klubben som preget barne- og ungdomstiden til Granberg var Hærland IL og Mysen IF.
– Her hadde jeg fantastiske ressurspersoner rundt laget på 1999-årgangen, med spesielt Geir Billing i spissen, som var en meget god pedagog for min del, sier Granberg om tiden i Mysen.
(Saken fortsetter under)
Han legger også til:
– Som det alltids er med ungdomstiden så er den turbulent, så hang jeg ikke med i svingene på fotballen da vi gikk inn i juniorårene. Da møtte jeg helt tilfeldig Jon Cato Johansen som var trenerkoordinator i Mysen, som ga meg tillit til å være trener for et barnelag. Han var en som i alle mine år i Mysen støttet meg, «trente» meg som trener, og skapte mestring og trygghet i trenerveien for meg. Vi har fortsatt kontakt i dag, og han har betydd mye for å at jeg turte å tenke fotballtrener som et yrke. Trenerbasillen bet meg skikkelig, og jeg trente fra 2015-2019 årgangene 2005 og 2004. Det ble og er en helt spesiell årgang for meg.
(Saken fortsetter under)
Følger med på Mysen
Den unge mannen legger ikke skjul på at han fortsatt engasjerer seg i Mysen-fotballen. Det gjør han ved å følge tett med på klubben.
– Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er trist hvilken vei det var gått med A-laget, men dessverre så er det realiteten mange steder. Kravene endres med tiden og det som var vanlig før er totalt urealistisk for mange ungdommer nå. Nå har jeg ikke superkjennskap til hvordan det er i Mysen IF akkurat nå. Men det som kjennetegnet Mysen den gangen, var at vi som vokste opp i klubben kunne være med å bidra i andre ledd enn bare det å være fotballspiller. Man kunne være dommer med god oppfølgning, man fikk være trener i barnefotballen og man kunne bidra i andre ledd. Mysen er en klubb som er et meget godt utgangspunkt for å starte sin «trenerkarriere». Mysen var en godt drevet på den tiden jeg var der, og er den klubben som nok betyr aller mest for meg.
Stoltheten endrer seg aldri
– Men en ting som aldri vil endre seg, er stoltheten av idrettslaget sitt. Jeg husker veldig godt hva som ga meg min enorme fotballinteresse. Min far tok meg alltid med på kamper med Hærland IL sitt A-lag da jeg var i barnealder, og glemmer aldri det engasjementet som var rundt laget der. Det var dem som var bygda’s helter og mine store idoler. Husker godt Erlend Brandsrud som herja på banen, og at vi sto bak målet Jan Erik Løvtangen for å være «ballgutter» i bakken ned til parkeringsplassen på Hærland stadion. Lokale helter som gir motivasjon til å trene, og skaper en interesse som smitter. Det er A-laget som engasjerer, det må man aldri glemme.
(2024)
ANNONSE
ANNONSE
