Av Sonja Dalseth/Måken forlag
MYSEN/ OSLO: – Vi trenger å synliggjøre helt vanlige skeive som en kur mot nettrollene, mener forfatter Monica Egeberg (51). Selv følte hun seg aldri fordrevet fra Båstad, men vet om andre som ble det.
Nå er hun aktuell med ny bok – og kommer til IndrePride.
Dit kommer hun sammen med kollega Ellisiv Stifoss-Hanssen fra Forfatterkollektivet 7. De skal lese under regnbuemessa i Mysen 6. september. Kirka i Østfold har vært godt synlige under IndrePride så langt, med en sterk appell av biskop Kari Mangrud Alvsvågs på Pride Park og sogneprest Guri Riksaasen som konferansier. Det er sistnevnte som holder regnbuemessen på fredag.
– Jeg syns det er helt fantastisk at vi som skeive blir invitert til å lese i kirken, selv om det er en regnbuemesse. Jeg tar det som en kjempeaksept, sier Egeberg.
– Vi tar med oss takknemlighet og stolthet over å få komme, sier de to forfatterne.
– Vi må skryte litt av Mysen! For det er fremdeles folk som ikke får lov til å gifte seg i kirka. Noen prester gjør ikke det, noen prostier gjør ikke det, sier Stifoss-Hanssen.
(Saken fortsetter under)
Et hardere ordskifte på nett
Tidens tegn er ikke bare glade. I flere land har det blitt vanskeligere å leve som åpent skeiv. Her hjemme viser statistikker over psykisk og fysisk helse og opplevd livskvalitet at skeive skårer dårligere enn andre. I juni i fjor ble slapp Amnesty og FRI en rapport om ytringsklimaet på Facebook og Twitter som viser en eksplosiv økning av kritiske kommentarer. Tallene stadfester et inntrykk mange skeive har av at det negative trykket på nett øker.
- LES OGSÅ: Regnbuemesse for andre gang
Viktig med synlige rollemodeller
Egeberg peker på viktigheten av synlige rollemodeller i en tid hvor ordskiftet på nett har blitt hardere.
– Vi trenger å vise frem helt vanlige hverdagsskeive. To menn eller kvinner som bor sammen, de har kanskje barn, de krangler også om oppvasken, de har like høy rente på boliglånet og de har også single sokker som kommer ut av vaskemaskinen. Derfor er det så viktig at skeive synes, sånn at de som syns det er skummelt skjønner at det ikke er det, sier Egeberg.
Selv opplevde hun oppveksten i Båstad og unge voksenår i Mysen som både rause og inkluderende. Men det var ingen åpne homofile. I dag bor hun i Oslo, men følger hjembygda tett.
Hva er forskjellen på den gang og nå?
– Jeg er absolutt ingen homoflyktning! Jeg syns det var fint å vokse opp i Båstad. Jeg ble ikke utsatt for noe som helst. Det var inkluderende og trygt. Vi trenger å komme tilbake dit, sier forfatteren.
– For hvis jeg ser noen som er imot pride nå, så er det noen som kommer fra bygda. Og de er gjerne på min alder.
(Saken fortsetter under)
Helt vanlige hverdagslesber?
Ord er som kjent makt. Og litteratur kan være en form for synliggjøring. De to forfatterne mener det fremstår nytteløst å krangle med nettroll, og tar til orde for å bruke penn og tastatur på en mer konstruktiv måte.
Er det derfor de skriver om skeive karakterer?
– Jeg skriver om skeive karakterer fordi jeg kjenner meg hjemme i dem, og fordi jeg ønsker å vise at skeive mennesker er like vanlige og kjedelige som heterofile mennesker. Og når jeg sier det, så husker jeg jo med en gang at det er ingen i vår siste bok, «Du får den slutten du vil ha», som er verken kjedelige eller vanlige. De er jo ganske outrerte alle sammen. Men det er jo forfatterens privilegium. Og fordi det skal være underholdende. Hadde jeg skrevet en fortelling basert på en uke av livet mitt, så hadde jeg måttet gi leserne pengene tilbake. Det er kjedelige saker, sier Egeberg med glimt i øyet.
– Hovedpersonene mine er skeive fordi min erfaring er at hvis jeg skal skrive noe som skal bli god tekst, så må jeg kunne føle det hovedpersonen føler. Da er det lettere tilgjengelig for meg å skrive fra et skeivt perspektiv, legger Stifoss-Hanssen til.
(Saken fortsetter under)
Hva mer enn stolthet og takknemlighet tar dere med til regnbuemessa, spør vi de to forfatterne.
– Et ønske om at leseren klikker seg inn på hjemmesiden til forlaget, kjøper en av bøkene våre og gir til en skeiv person i vennekretsen eller familien som en aksept: «Det er helt ok at du er som du er», sier Egeberg.
– Eller gi den til en homofob person, som virkelig trenger å lese den, sier Stifoss-Hanssen.
(2024)
ANNONSE
ANNONSE