Mandag ble 250 000 kroner delt ut fra Trygve Gulbranssens Minnefond. Fra vårt distrikt var det Min Mestring og Maiken Nerstad Gundersen som fikk stipend.
Minnefondet ble opprettet for over 10 år siden og fondet har som målsetting om å stimulere til fysisk aktivitet og trivsel for funksjonshemmede idrettsungdom. Totalt er fondets grunnkapital på 5,2 millioner kroner og det har de siste årene vært delt ut over 200 000 kroner, i tillegg til et boksett, blomster og diplom med en av Gulbranssens tegninger.
– En fantastisk gave, sier Erik Unaas, tidligere ordfører i Eidsberg kommune, Gulbranssens hjemkommune, og nå leder av styret for «Forfatter Trygve Gulbranssens Minnefond».
I styret sitter også Unaas sitter også Marker-ordfører Kjersti Nythe Nilsen, Randulf Hegna, slektning av Gulbranssen, og mangeårig lokalpolitiker Espen A. Volden i styret.
(Saken fortsetter under)
Minnefond i fars navn
Det var Ragna Gulbranssen, datteren til forfatteren Trygve Gulbranssen (1894-1962), som opprettet for over ti år siden et minnefond i sin fars navn.
– Stiftelsens formål er å støtte idrett, aktivitet og velferdstiltak for funksjonshemmede barn og ungdom under 35 år med tilhørighet til Østfold, Akershus og Buskerud – og Viken idrettskrets. Enten til enkeltutøvere eller til et lag eller en organisasjon.
FAKTA:
Trygve Emanuel Gulbranssen (1894-1962) var en meget allsidig kulturperson. Foruten sitt forfatterskap, var han også forretningsmann, journalist og idrettsleder. Født i daværende Kristiania, men bodde i siste del av sitt liv i Eidsberg ved Mysen i Indre Østfold.
Han skrev i mellomkrigstiden i bladet «Idrætsliv», dekket for Aftenposten samtlige OL i årene 1920-1936, han var visepresident i Norges Friidrettsforbund (også dommer under sommer-OL i Antwerpen i 1920), sentral i lanseringen av o-idretten i Norge og også leder av idrettsmerkeutvalget i det som nå er Norges Idrettsforbund og Olympiske og paralympiske komite.
Som forfatter er han aller mest kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; «Og bakom synger skogene» (1933), «Det blåser fra Dauingfjell» (1934) og «Ingen vei går utenom» (1935).
I 1933 var han verdens fjerde mest leste forfatter, og bøkene ble trykket i mer enn 12 millioner eksempler og oversatt til nærmere 40 språk – i tillegg til internasjonale filmatisering. Fortsatt kommer det nye opplag.
(Kilde: Pressemelding)
ANNONSE