Den poetiske tannlegens siste stikk

Kjersti Anfinnsen, som ble født i Bodø og vokste opp i Askim og Holmestrand, får kritikerros for sin skildring av en eldre dames siste dager på jorden. «Vakkert og klokt», skriver noen om romanen «Øyeblikk for evigheten» – mens andre mener hun har levert «en liten perle».

NTB-Veronica Karlsen

Kjersti Anfinnsen er tannlegen som bestemte seg for også å satse på skrivingen, oppmuntret av forfatterstudier og ønsket om en variert jobbhverdag.

– Men jeg er fortsatt tannlege fire dager i uken, slår Anfinnsen fast – og sier balansen mellom det stille skriverommet, og det sosiale ved pasientmøter, er fin. Men som småbarnsmor har den skriveglade forfatteren nok av og til kjent en smule på tidsklemma. Så kom koronaen.

– Under nedstengingen av Norge fikk jeg mer skrivetid, tannlegeklinikken stengte, litteraturoppdragene ble kansellert og det fantes få distraksjoner. Jeg hadde et stort indre trykk, og jobbet parallelt med flere manus, men Birgitte var ikke «ferdigsnakket». Hun vant etter hvert over andre prosjekter, sier Anfinnsen om romankarakteren Birgitte Solheim. Den pensjonerte hjertekirurgen som vi først lærte å kjenne i romanen «De siste kjærtegn» fra 2019.

I 2021-romanen har romankarakteren avfunnet seg med at døden nærmer seg. «På en nydelig måte, i løpet av 109 små sider med mye tenksom luft på hver side, formidles menneskelig aldring i retning av total stillhet»; skriver en anmelder.

Man samtidig som sansene svekkes, lever Birgitte også et livsbejaende liv med kjæresten, Javiér.

– Det er interessant å leve seg inn i et liv som ligger langt fra mitt eget, det gir en kreativ frihet, hvor mine karakterer begynner å leve på egen hånd når jeg er kommet dypt nok i prosjektet, sier Anfinnsen.

(Saken fortsetter under)

Ingen «hvem som helst»

Forfatteren sier følgende om noe av det som kan ha vært avgjørende for at hun ville skrive fram karakteren Birgitte.

– Jeg har blitt bevisst på hvor usynlige de eldre har blitt, og særlig eldre kvinner. Mormor er 92 år. Det er ensomt og ganske kjedelig. Hun har nesten ikke venner igjen. De fleste er døde. Jeg har også andre godt voksne venninner, det lærer jeg mye av og det setter ting i perspektiv. Det er lett å si om noen at vedkommende er gammel, men å bruke kun dette ordet er både begrensende og diskriminerende, og det skygger for alt disse menneskene også er.

Den som kjenner litt til romanfiguren Birgitte Solheim vet at dette ikke er noen «hvem som helst». I romanene leser vi nemlig at hun i sin tid var landets første kvinnelige hjertekirurg.

– Birgitte flyktet inn i det altoppslukende arbeidet, dessverre for hennes del var og er hjertekirurgi mannsdominert, og hun har måttet kjempe for å få en posisjon. Likestillingen øverst i hierarkiene har fremdeles en lang vei å gå. Karriere gikk da på bekostning av mange av de andre mulighetene som livet tross alt kan by på.

En fryd

Kjersti Anfinnsen husker fortsatt hvordan romankarakteren kom til henne i første omgang.

– Det var en setning som slo ned i meg. Den lød omtrent slik: «Ved en feiltakelse reiste jeg på ferie to ganger sammen med min søster». Det er en kort fortelling i seg selv, og jeg ble nysgjerrig. For meg så langt har romanene begynt med språket. I debuten «Det var grønt» var setningen som åpnet universet: «Det er aldri for sent å bli voldelig».

I fortellingen om Birgitte Solheim berører Anfinnsen noe sårt. Birgitte tenker tilbake på egen barndom og ser at det ikke var rom for følelsene hennes der. Det var ingen som fortalte henne at de var glad i henne, ingen som så henne, og da kan det være vanskelig å se sin egenverdi som menneske.

– Birgitte bærer preg av en barndom uten kjærlighet, og dette er kanskje romanens egentlige kjerne, den kretser rundt en tomhet, som hun aldri har klart å fylle og samtidig vært på flukt fra – uten å være seg det bevisst. Det er trist.

Men ingen må tro det var tristesse å skrive disse to bøkene. Forfatteren karakteriserer det nærmest som «en fryd».

– Det var lett å skrive henne fram! Generelt synes jeg det er lett å leve seg inn i andre mennesker, oppsummer Anfinnsen – og legger til at hun allerede snuser på nye litterære prosjekter. Kanskje blir det en dag også et litterært resultat av noe som opptar henne mye for tiden:

– Jeg er veldig engasjert i kvensaken, da halve slekta kommer fra Varanger. Det kjennes riktig å integrere den kvenske delen i min identitet, å ta tilbake og bli bevisst på kulturen og språket til besteforeldrene mine som ble borte under fornorskningstiden – og i dag nærmest er usynlig.

Fakta om Kjersti Anfinnsen

* Kjersti Anfinnsen ble født i 1975 i Bodø. Hun vokste opp i Askim og i Holmestrand, og er i dag bosatt i Oslo.

* Hun er tannlege, og har gått på Forfatterstudiet i Tromsø og på Skrivekunstakademiet i Hordaland.

* I 2012 debuterte hun med romanen «Det var grønt». Romanen «De siste kjærtegn» utkom i 2019, og er oversatt til russisk og dansk.

* Anfinnsen mottok Subjektprisen, Havmannprisen og Bokhandelens forfatterstipend for boka.

* Hun er aktuell nå med en frittstående oppfølger til «De siste kjærtegn», nemlig «Øyeblikk for evigheten» som utkommer på Kolon forlag.

(©NTB)