Massedeponi og ravinedaler

Uka som var startet arbeidet med den nye kommuneplanen for Indre Østfold Kommune. Som utvalgsrepresentanter for plan – og bygg har vi sett frem til å delta i denne viktige prosessen, hvor de overordnede linjene skal legges, og målene for hvordan vi skal drive kommunen og forvalte dens arealer på best mulig måte i årene som kommer settes.

Dette krever en innlevelse og et perspektiv som ikke bare har innbyggerne med i tankene men også andre arter og globale utfordringer. Indre Østfold er en vakker og mangfoldig del av denne planeten. Her foregår også matproduksjon som er viktig for nasjonal matsikkerhet. 

I forarbeidet med planstrategien synes at det har vært en god ide fra SPs side foreslå en egen delplan for massedeponier. Kommunen vår har flere slike, store virksomheter og der kommer stadig nye søknader både om nyetableringer og utvidete konsesjoner inn til utvalget vi sitter i. Å ha lokale deponier med forsvarlig håndtering av masser fra ulike utbyggingsprosjekt er en nødvendighet blant annet med tanke på miljø- og klimabelastninger. Spørsmålet er hvor mange vi trenger og hvor de skal ligge. 

Øystein Østre foreslår i sitt utspill i Smaalenene å forene behovet for deponier med behovet for mer dyrket mark. Dette er ingen ny idé, både bakkeplanering, som metoden heter, og drenering av myr, var vanlig i Norge for noen tiår tilbake i tid for å etablere nye jordbruksareal. Bakkeplanering innebærer å fylle igjen ravinedaler med deponimasser for å så legge jordlag på toppen. Når vi nå har gått bort fra dette er det av flere årsaker men først og fremst er det en bakstreversk ide’ særlig med hensyn til konsekvensene dette kan få for artsmangfoldet i kommunen.

Ravinedaler er en helt spesiell naturtype som vi har mye av i kommunen, men som er en sjeldenhet på jorda forøvrig og betegnes derfor som VU, – sårbar naturtype. Den geologiske utformingen gjør at ravinedaler er hjemmene til et usedvanlig stort antall dyre- og plantearter, noen til og med sjeldne ettersom jordsmonnet blir spesielt mineralrikt i slike daler. I vår kommune er få av naturområdene skikkelig kartlagt og vi mener derfor at det er uforsvarlig å tilrettelegge for inngrep som bakkeplanering i kommuneplanen. For å ivareta jordbruket burde vi heller ta bedre vare på den matjorda vi allerede har og styrke skjøtsel av kulturlandskapet.

Nyetablering på masser fra utbygging virker som en tungvint og mulig helsemessig risikabel tanke. Gjengroing av tidligere landbruksarealer er allerede et problem og nok naturarealer er gått tapt til store massedeponi som det er. For oss som er opptatt av å motarbeide insektdød og artstap er altså budskapet klart; ikke ødelegg viktige naturtyper, og restaurer pollinatorvennlige leveområder. Dette vil gavne bonden og artsmangfoldet, og ta vare på gode, naturlige karbonlagre i samme slengen.

Grete Johanne Hansen
AP

Monica Marcella Kjærstad
MDG

(Leserinnlegg)

Friluftsgudstjeneste på Trøgstad torg

Frost og korona gir mindre jordbær enn normalt