Den voksende sentraliseringsskepsisen handler ikke om bygdefolk som ikke gidder å kjøre langt. Den handler om mennesker som er redd for å miste tryggheten sin. Det handler om mennesker som er redd for å miste grunnleggende tjenester.
Det handler om mennesker som ikke kan føle seg trygge på at dersom noe skulle skje vil de få den hjelpa de trenger, i alle livsfaser. Hvis fødselen uventet startet, hvis veslejenta får en allergisk reaksjon eller hvis gamlefar får hjerteinfarkt. Da nytter det ikke å ha økt avstand til nærmeste sykehus fordi regjeringa tror større er bedre.
Det handler om at vi ikke kan føle oss trygge på at de riktige avgjørelsene blir tatt på bakgrunn av kunnskap om saken og mennesker den påvirker. At vi ikke kan føle oss trygge på at det norske demokratiet vi er så stolte av vil opprettholdes. Når ble det en vedtatt sannhet at de beste avgjørelsene blir tatt av folk som ikke blir påvirket av det?
Det handler om at vi ikke kan føle oss trygge på at lokalsamfunnet og naturen skal bestå. Det er ingen hemmelighet at uten levende lokalsamfunn og gårder rundt om vil naturen gradvis gro igjen. Det er vel ingen som ønsker et land kun fylt med det urbane byliv, hvor alt utenfor dette er et gjengrodd ingenmannsland?
Det handler om at vi ikke kan føle oss trygge på at vi får mat på bordet. I en stadig mer polariserende verden nytter det ikke å være naiv når det kommer til internasjonale konflikter. I Norge må vi utnytte de ressursene vi har, i bygd og by.
Vi jobber mot det samme målet, at Norge skal fortsette å være et godt land å bo i. Vi i Østfold bygdeungdomslag mener at for å kunne gjøre dette er vi nødt til å opprettholde tryggheten som nevnes. Vi må føle oss trygge på å få nødvendig hjelp, at lokalsamfunnet, lokaldemokratiet og naturen skal bestå. Vi må kunne føle oss trygge, uansett hvor vi velger å bo.
Bygdepolitisk nemnd,
Østfold bygdeungdomslag