Nok et skoleår er omme, et år som har vært preget av debatter om PISA-resultater, skjermbruk, plagiering, trykte bøker og leselyst.
For skolebibliotekene har det også vært noen avgjørende måneder politisk, der en lang kamp for å definere skolebibliotekenes rolle klarere i lovverket, til slutt endte i full seier.
- Askim videregående skole, Tett på kildene: Hvem kan vi egentlig stole på?, kr 50 000
- Askim videregående skole, Tett på kildene: Hvem kan vi egentlig stole på?, kr 50 000
- Mysen videregående skole, Tett på kildene: Ut av ekkokammeret!, kr 50 000
- Mysen videregående skole, Tett på kildene: Ut av ekkokammeret!, kr 50 000
For Fritt Ord er skolebibliotek i videregående skole et satsningsområde, i form av stipendutlysningen «Tett på kildene». Hele 39 skolebibliotek i videregående skole over hele landet får støtte til sine pedagogiske opplegg, som skal styrke elvenes forståelse og bruk av kilder.
– Elevene trenger å lære digital motstandskraft, og skolebibliotekene spiller en sentral rolle i det arbeidet, sier prosjektleder Joakim Lie i Fritt Ord, som er glad for at utlysningen har inspirert så mange skolebibliotek til å søke midler.
– I mange sammenhenger har det blitt påpekt at biblioteket sprer leselyst og leseglede. Skolebiblioteket er like viktig for å lære elevene å sortere kilder og danne seg et pålitelig bilde av verden i en stadig mer rotete informasjonsstrøm, sier Joakim Lie.
Skolebiblioteket ved Mailand videregående skole i Lørenskog får 50 000 kroner til prosjektet «Har du dobbeltsjekket». Bibliotekar Anne Brit Ingholm kaller stipendet en gavepakke.
– Alle læreplaner vektlegger kritisk tenkning, kildehåndtering eller kildekritikk, men det blir ofte noe som gjøres av hver faglærer i eget klasserom. Et stipend til undervisningsopplegg kan øke felles innsats og løfte kvaliteten og intensiteten på opplæringen, forteller hun.
– Det å få stipend gjør at skolen, rent praktisk, kan leie inn forelesere og bidragsytere vi ellers ikke ville hatt råd tid. Det skaper en positiv og mer forpliktende ramme rundt det felles ansvar både skolebibliotekar og lærer har til å heve elevenes informasjonskompetanse.
Styrking av lovverket
Anne Brit Ingholm har vært svært aktiv i Aksjon skolebibliotek, som har jobbet utrettelig med å styrke lovverket rundt skolebibliotekene. Det ble rabalder da forskriften til ny opplæringslov foreslo å svekke skolebibliotekene. Tidligere i år arrangerte Fritt Ord et frokostmøte med sentrale politikere og aktører, for å diskutere hva som skjer med ytrings- og informasjonsfriheten hvis skolebibliotekene svekkes. Alle paneldeltakerne la vekt på at styrking av skolebiblioteket er helt nødvendig.
Voldsom politisk mobilisering førte rett før sommeren til en reversering av regjeringens forslag og en styrking av skolebibliotekene. En stor seier for både skolebibliotekarer, elever og demokratiet.
– Jeg tror en av grunnene til at vi lyktes var at mange organisasjoner stilte seg bak det samme budskapet. Aksjon skolebibliotek er 16 ulike organisasjoner. Vi sendte ut vårt forslag til forskrift til alle avisredaktører, høgskole- og universitetsrektorer, små og store organisasjoner som har med barn og unge å gjøre. Det ble en del snakk om skolebibliotek utenfor det vanlige ekkokammeret, sier Anne Brit Ingholm.
Utvikle kritisk tenkning
Det politiske arbeidet til Aksjon skolebibliotek slutter ikke med forskriftsseieren. Nå ser de fremover.
– Nå skal regjeringen i gang med strategi for digital dømmekraft og det er jo nok en arena hvor skolebibliotek bør ha en sentral plass og nå kan vi jo heldigvis vise til et lovverk hvor det står at skolebibliotek skal utjevne sosiale forskjeller og bidra til å utvikle kritisk tenkning, sier Ingholm.
Joakim Lie anerkjenner initiativet Aksjon skolebibliotek har tatt i denne saken.
– Aksjon skolebibliotek har vært med på å løfte og belyse den avgjørende plassen skolebibliotekene har for elevenes læring, sier Joakim Lie.
ANNONSE
ANNONSE
