Kornbønder i Østfold og Buskerud tester et dyrkingssystem med stort klimapotensial.
En ny rapport viser at bøndene har lykkes med å binde karbon i jord gjennom et nytt dyrkingssystem, som for første gang dokumenterer netto karbonbinding i norsk åkerjord. Bøndene demonstrerer en ny agronomisk praksis som både tar vare på miljø og jordhelse, er bra for bondens økonomi, og som bryter med tradisjonelle jordbruksmetoder.
Ei løsning på jordbrukets klimautfordringer
Jordbruket i Norge, og globalt, står overfor betydelige utfordringer knyttet til klimagassutslipp, nitrogenavrenning, redusert moldinnhold og jorderosjon. De seks kornbøndene i referansegårdsprosjektet viser gjennom praktisk drift at det er mulig å snu disse negative trendene.
Økt jordfruktbarhet og levende matjord
Prosjektet har dokumentert økt jordliv (bakterier og sopp), bedre jordstruktur og vanninfiltrasjon, ingen jorderosjon, redusert innhold av fritt nitrogen i jorda, mindre frøugras og økt moldinnhold. I gjennomsnitt har det vært en netto karbonbinding på 74 kg per dekar per år.
– De regenererende dyrkingsmetodene reduserer behovet for innkjøpt gjødsel. Mer levende jord gjør at plantene kan hente mer av næringa direkte fra jorda, sier prosjektleder Vibhoda Holten. – Vi har vist at vi kan binde tilbake karbonet som har gått tapt fra jordbruksjorda, samtidig som vi reduserer risikoen for nitrogenavrenning, noe som er spesielt relevant for utfordringene med Oslofjorden.
Bundet inn 6680 tonn CO2
De seks bøndene, hvorav fire driver økologisk og to konvensjonelt, driver regenerativ dyrking på 4100 dekar. Fra 2018 til 2023 viser beregninga at de har bundet inn 1820 tonn karbon i jorda, tilsvarende 6680 tonn CO2, eller 20 millioner kilometer bilkjøring.
Kan øke karboninnholdet i jorda
– Det mest spennende er at vi kan dyrke slik at vi kan øke karboninnholdet i jorda, selv innen korndyrking, sier Dag Molteberg, kornbonde i Skjeberg og prosjektdeltaker. Karbon i jord i form av mold er avgjørende for alle biologiske, kjemiske og fysiske prosesser i jorda.
– Jeg dyrker nå korn og erter med sterkt redusert gjødsling og uten sprøytemidler, og får likevel ei bra avling.
– Jeg merker at det går riktige veien og at tiltakene virker, sier han. – Bedre jordhelse, mindre miljøbelastning og bedre økonomi for bonden, burde få flere til å bli interessert i denne måten å dyrke på, mener kornbonden.
Behov for oppskalering
– Prosjektet viser så positive resultater at de regenerative metodene bør oppskaleres, mener Holten. – Vi etterlyser også interesse fra landbruksforskninga og rådgivinga for å støtte denne utviklinga.
Sterk tro på nye metoder
– Engasjementet og troa bøndene har på dette dyrkingssystemet er imponerende. Det bondens selv ser fungerer, det fungerer, uttaler Anne Strøm Prestvik, seniorrådgiver i Norges Vel. – Dette prosjektet har prøvd ut noe helt nytt, som har stor betydning for miljøet, jordhelsa spesifikt og bondens økonomi, sier Prestvik.
Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet over Klima- og miljøprogrammet og gått i to faser, 2018-2020 og 2021-2023.
ANNONSE