Nå blir det økt lokal styring over vindkraften

Leserinnlegg
4 minutter lesetid

Av: Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge

Noe av det siste Stortinget gjorde før sommeren var å gi kommunene større makt over vindkraften. Nå er det kommunene selv som skal bestemme om det skal bygges ut vindkraft i deres kommune, ikke staten. Tidligere var det regjeringen som bestemte, kommunene var kun høringsinstans.

Det er konkret gjort et tillegg i Energiloven, hvor det nå heter at «Konsesjon til vindkraftanlegg på land kan ikke gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven». Dette betyr i praksis at kommunestyret må si ja til vindkraft før regjeringen kan si ja – fordi det er kommunene som styrer etter plan- og bygningsloven.

Fornybar Norge organiserer over 400 bedrifter som jobber med fornybar energi, inkludert mange norske utbyggere av vindkraft på land. Vi er glade for dette vedtaket. Det er fordi det ikke finnes noen andre steder enn i kommunene hvor avstanden mellom innbyggerne og politikerne er mindre. Når kommunen sier ja, da vet vi at vi har flertallet med oss lokalt. Det er viktig for Norge som nasjon at vi forsøker å bygge ut ny, fornybar energi med så lite lokal konflikt som mulig.

Det er lett å tenke at det blir færre vindkraftutbygginger med en slik endring. At lokale pressgrupper vil få større spillerom, og det blir bygget ut mindre vindkraft.

ANNONSE

Vi tror ikke det. En viktig grunn er at vindkraftanlegg er blitt kommunale pengemaskiner.  Med dagens skattesystem kan en vertskommune ta inn rundt 900 000 kroner i året på en ny vindturbin. Det tilsvarer en lærerstilling og vel så det. Så kan man gange opp: 10 turbiner gir 9 millioner kroner i kommunekassa – i året. 20 turbiner det dobbelte av dette. For ni millioner kroner får man om lag fire lærere, fire hjemmesykepleiere og tre pedagoger til barnehagen, alle i hele, faste stillinger. Hvert år. Eller man får startet byggingen av en svømmehall, rustet opp vannverket, pusset opp en skolefløy eller bygget en barnehage. Vindkraft gir ekte penger i kommunekassa. Det skjønner både folk og lokalpolitikere som vil ha gode kommunale tjenester.

Vindkraft har en annen fordel, og det er at det bidrar til å senke strømprisen. NVE, som holder oversikten over strømkapasiteten i Norge, er tydelige på at Norge sikter mot et kraftunderskudd allerede om fire år. Industri og elbiler krever mer strøm. Norge lager ikke nok strøm selv til å møte denne utviklingen. Om ikke vi produserer mer fornybar kraft betyr det høyere kraftpriser. 

Det er fortsatt et faktum at vindkraft krever arealer – på samme måte som motorveier, hyttefelt, skogbruk og annen kraftproduksjon krever arealer. Her jobber vindkraftbransjen kontinuerlig med å redusere fotavtrykket. Natur blir tilbakeført etter anleggsperioden, for å holde arealbruken nede. Materialer og infrastruktur blir gjenbrukt. En annen nyvinning i lovverket er at utbyggerne nå må si fra på forhånd hvor høye turbinene skal bli, og hvor mange de skal bli. Utbyggerne kan ikke komme i etterkant og lage høyere turbiner, slik de kunne før.

Mange personer rundt om i Norge har vært mot vindkraft. Mange av de samme folkene er også tilhengere av gode kommunale tjenester, og negative til de høye strømprisene. Vindkraft har den store fordelen at det er den energikilden som både koster minst å bygge ut, og som kan raskest komme på plass. Den kan raskt bidra til både bedre kommunale tjenester og til lavere strømpriser. Det tror vi også innbyggerne og lokalpolitikere i norske kommuner forstår.

Stem her

ANNONSE

Stikkord
Del artikkelen

Add to Collection

No Collections

Here you'll find all collections you've created before.