Landets over 500 frivilligsentraler strever nå med å få endene til å møtes. Årsaken er at årets statistikktilskudd er vesentlig lavere enn i fjor.
Ifølge Synnøve Buer, daglig leder i Trøgstad Frivilligsentral, er dette fordi Regjeringen ikke tok høyde for at 30 nye sentraler var klare for etablering.
Landets frivilligsentraler venter nå spent på revidert statsbudsjett som er ventet 11. mai. De håper nå at deres viktige innsats i 500 lokalsamfunn blir sett og verdsatt.
– Det mangler 21 millioner for at 500 frivilligsentraler skal holde tritt med lønns- og prisveksten. Som vi skrev i vår nyhetssak Gladsak med bismak i februar er årets statstilskudd kr 423 752 pr sentral vs 448 000 i 2022. Dette utgjør en betydelig nedgang i sentralenes økonomi, også med tanke på den kraftige prisstigningen:
- Med 3,7% lønns- og prisstigning burde hver sentral i 2023 fått minimum kr 464 576
- Statstilskuddet er i år kr 423 752 pr sentral, hvilket betyr at det mangler kr 40 824 pr sentral.
- I tillegg påvirker statstilskuddet minimumskravet til 40% lokal finansiering, som betyr at den enkelte sentral mangler kr 68 040 i sine samlede minimumsinntekter.
Her er det Trøgstad Frivilligsentral pubsliert på sin nettside nylig:
Hva betyr dette for frivilligsentralene?
De skal oppfylle den nye forskriftens krav om 100% stilling med tarifflønn, pensjon, forsikringer, husleie, regnskap og annet som må til, og i tillegg ha et minimums aktivitetsnivå. Dyrtiden merkes også på frivilligsentralenes lommebøker, og med årets tilskudd er det mange som nå sliter med å finansiere en forsvarlig drift. Inntektstapet gjør det vanskelig for sentralenes å både oppfylle de lovpålagte kravene og å opprettholde et aktivitetsnivå.
Frivilligsentralene fungerer som bindeledd og brobyggere, de er ofte navet i den lokale frivilligheten og en døråpner for alle som ønsker informasjon, motivasjon eller koordinering for å kunne delta på ulike aktivitetstilbud eller selv bidra med frivillig arbeid. Denne funksjonen er enormt viktig, for å fange opp de som faller utenfor, avhjelpe andre frivillige organisasjoner og hjelpe aktører innen alle sektorer å samhandle på tvers.
I tillegg er sentralene ofte involvert i en rekke lavterskelaktiviteter som er åpne for alle. De er raske til å snu seg rundt når noen har et initiativ eller en ide, noe som også blir viktigere og viktigere når vi vet at frivilligheten blir mer og mer flyktig. Forskning viser at folk binder seg i mindre grad enn før til livslange medlemskap, men ønsker å bidra i spesifikke saker de engasjerer seg, da trengs frivilligsentraler med kapasitet til å fange opp og følge opp de store ressursene som ligger i folks engasjement.
Frivillig innsats er ikke bare et viktig bidrag for de som mottar tjenestene – å være frivillig har også en enorm egenverdi. Frivilligsentralene er fagfolkene ute i lokalsamfunnene som vet at frivillighet lever av lyst og dør av tvang, at de frivillige må ses, anerkjennes, og ledes. Å bety noe for andre gir mestringsfølelse, gode fellesskap gir god folkehelse, og at alle får bidra med sine ressurser er en nøkkelfaktor for at vi sammen lykkes i møte med de demografiske endringene.
Alle sier de vil ha mer frivillighet – det må synes også i budsjettene. Frivilligsentralene trenger kompetente ledere og en stabil grunnfinansiering for å være det bindeleddet mellom offentligheten og sivilsamfunnet som trengs for å møte de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor. Kutt i statstilskuddet til den enkelte sentral utfordrer muligheten de har til å oppnå disse forutsetningene.
NFS forventer at Regjeringen i revidert statsbudsjett oppjusterer statstilskuddet med 21 MNOK for å imøtese nyetableringene og prisstigningen, samt at det for framtidige statsbudsjett tas hensyn til nyetableringer og lønns- og prisstigning.
ANNONSE
ANNONSE